Nyheter
Stemte nei til å garantere for Ukraina-lån
Det var Arbeiderpartiet som avgjorde saken.
KLAR BESKJED: Finansminister Jens Stoltenberg (Ap) har tidligere gitt klar beskjed om at det er uaktuelt at Norge bidrar for å få et EU-lån til Ukraina på plass.
Foto: Ole Berg-Rusten, NTB
Arbeiderpartiet stilte seg sammen med Fremskrittspartiet og Senterpartiet og stemte ned et forslag om at Norge bidrar som garantist for et EU-lån til Ukraina.
Etter initiativ fra Venstre-leder Guri Melby gikk Høyre, MDG, KrF og Venstre sammen om et forslag om at Norge bør stille som medgarantist for gigantlånet til Ukraina.
Ap sto dermed på vippen. Men deres nei avgjorde saken da Stortinget stemte over forslaget torsdag.
Dermed falt forslaget med 24 mot 80 stemmer.
– Beste mulighet
Vanskelig å skjønne, mener Melby.
– Norge har en unik mulighet til å bidra på en måte som andre land ikke har. Det er vanskelig å forstå hvorfor regjeringen ikke engang vil vurdere å stille som medgarantist for en europeisk låneordning når det kunne bidratt til å utløse langt større støtte også fra andre land, sier hun til NTB.
Melby peker på at situasjonen i Ukraina er kritisk.
– Et norsk bidrag til EUs låneordning er den beste muligheten vi har akkurat nå til å utløse en mye større støtte i en fase av krigen der det virkelig trengs, sier hun.
Pakke på 210 milliarder euro
EU-kommisjonen jobber med å få på plass en økonomisk pakke til Ukraina på i alt 210 milliarder euro fram til 2030.
Brorparten av dette er et såkalt reparasjonslån på i alt 165 milliarder euro, nærmere 2000 milliarder kroner etter dagens kurs, finansiert av russiske midler som ligger nedfryst i europeiske banker.
Lånet blir etter alt å dømme toppsaken på EU-toppmøtet neste uke.
Mesteparten av pengene, 140 milliarder euro, ligger i den belgiske finansinstitusjonen Euroclear, mens 25 milliarder befinner seg i ulike private banker i Europa.
90 milliarder euro er avsatt til å dekke Ukrainas behov i 2026 og 2027.
Frykter russiske reaksjoner
Planen er at Ukraina skal tilbakebetale lånet når krigen er over, dersom Russland betaler krigserstatning. Dette vurderes imidlertid som høyst usannsynlig. Reparasjonslånet ses dermed som et forskudd på krigserstatningen.
Men Belgia frykter russiske represalier og har så langt satt foten ned for planene. De krever at alle EU-land er med og garanterer for lånet.
Men det faller mange EU-land, som allerede sliter med skyhøy gjeld og lav kredittverdighet, tungt for brystet.
Ukraina står på sin side i fare for å gå tom for penger om få måneder. Bortfallet av amerikansk støtte har etterlatt seg et stort hull som EU-landene ikke greier å fylle, varslet tankesmia Kiel Institute tidligere denne uka.
Ideen avvist
Et stort flertall av EU-landene ble torsdag enige om å fryse de russiske verdiene på permanent basis. Inntil nå har det vært nødvendig å fornye frysen med et enstemmig vedtak hver sjette måned, skriver nyhetsbyrået AFP.
Nedfrysingen kan dermed ikke lenger oppheves med et veto fra Ungarn, som har nære forbindelser til Russland.
Det var to norske økonomer som først lanserte ideen om at Norge kunne stille som medgarantist for Ukraina-lånet for å lette byrden for EU.
Men ideen ble raskt avvist av statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) og finansminister Jens Stoltenberg (Ap).
– For Norge er det ikke aktuelt å slutte seg til et system med lånegarantier for Ukraina-støtte i EU, sa Stoltenberg til NTB i november.
