Kronikk
ØDELAGTE LIV: En kvinne ser etter graven til sin ektemann i Kharkiv 24. februar i fjor. Datoen markerte to år siden Russland gikk til invasjon av nabolandet.
Foto: Vadim Ghirda, AP, NTB
Europa og verden trenger at Ukraina seirer
Å ikke støtte Ukraina nå, vil være en invitasjon til å vende tilbake til en mørk fortid med militær aggresjon, imperialisme og kolonialisme - som også strekker seg utenfor Europa.
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning. Send inn kronikker og debattinnlegg til Forsvarets forum her.
Ukrainere, europeere og mennesker over hele verden har alle en interesse av å motsette seg den typen angrepskrig som Russland innledet for to år siden.
24. februar 2022 markerte begynnelsen på et stort geopolitisk jordskjelv, da Russland marsjerte hundretusener av soldater inn i Ukraina. I to år har Europa levd med den dystre virkeligheten av kontinentets største angrepskrig siden andre verdenskrig, med omfattende grusomheter.
Det Russland gjør, er et klassisk eksempel på imperialistisk og kolonial aggresjon fra 1800-tallet. Ukraina gjennomgår det samme som mange andre land tidligere har gjennomgått på grusomt vis. For Russland har denne fullskalakrigen aldri handlet om Ukrainas nøytralitet, Nato-utvidelse, beskyttelse av russisktalende eller andre oppdiktede påskudd.
Globale sjokkbølger
Russlands president Vladimir Putin har gjentatte ganger hevdet at Ukraina ikke eksisterer som nasjon og at den ukrainske identiteten er oppdiktet. Krigen handler utelukkende om å tilintetgjøre et selvstendig land, erobre landområder og gjenopprette dominans over et folk som har bestemt seg for å være herre over sin egen skjebne. Russlands imperiale ambisjoner er utvilsomt gjenkjennelig for mange nasjoner rundt om i verden som tidligere har vært underlagt kolonistyre og undertrykkelse.
Konsekvensene av den russiske aggresjonen mot Ukraina har vært merkbare langt utenfor Europa. Krigen har påvirket matvaresikkerhet og energipriser, og har brakt med seg massive desinformasjonskampanjer og politiske destabiliseringskampanjer. Sjokkbølgene har vært globale.
Putin fremmer en stadig mer transaksjonsbasert verden. Han har sørget for Wagner-gruppens tilstedeværelse i Afrika, bidratt til destabilisering av andre land gjennom kupp, og brukt trusselen om sult til å utøve økonomisk tvang – ved å gjøre korn til en mangelvare ved å brenne åkre i Ukraina, angripe lagringsinfrastruktur og blokkere viktige maritime eksportruter.
Vi kan ikke, og vil ikke, tillate at aggresjon belønnes i det tjueførste århundre. I stedet mobiliserer vi mot det.
Ikke Vesten mot resten
Krigen og dens konsekvenser angår dermed alle land. Skulle Russland seire, vil det sende et svært farlig signal om at «makt gjør rett». Aggressive stormakter vil være fristet til å følge i Russlands fotspor. Hvis aggresjon lønner seg, hvorfor skulle ikke alle som har territorielle krav mot sine naboer, handle basert på disse kravene? Derfor er det i mange asiatiske, afrikanske og latinamerikanske lands interesse at Ukraina vinner krigen.
Til syvende og sist handler ikke denne krigen om «Vesten mot resten». Å støtte Ukraina er ikke «pro-vestlig». Det handler om å avvise krig og terror. Det handler om å stå for prinsippet om internasjonale relasjoner basert på gjensidig respekt og om å støtte ukrainernes rett til sikkerhet og frihet. Ukraina og EU har en felles forståelse av internasjonale relasjoner i det 21. århundre som står i skarp kontrast til Putins Russland. Vår visjon er basert på folkerett, respekt og felles nytte, fremfor tvang, bestikkelser og frykt.
Ingen har større interesse av å få en rask slutt på denne krigen og bringe fred tilbake til kontinentet vårt enn oss. For å oppnå dette har Ukraina foreslått en ti-punkts fredsplan - som EU støtter fullt ut. Fredsplanen ser ikke kun for seg en slutt på fiendtlighetene, men inneholder også forslag om å styrke matvaresikkerhet, atomsikkerhet, miljøvern, energisikkerhet, internasjonal rettferdighet, menneskerettigheter og respekt for FN-pakten.
Denne fredsplanen er det eneste seriøse forslaget som ligger på bordet, og vi oppfordrer alle land som er opptatt av fred, til å slutte seg til oss for å sette den ut i livet. Ukraina arrangerer for tiden et globalt toppmøte i Sveits, og EU støtter denne prosessen aktivt. Ledere fra hele verden vil samarbeide for å utvikle en felles visjon om en rettferdig fred i Ukraina, i tråd med prinsippene i FN-pakten. Russland vil påfølgende bli presentert for den konsoliderte posisjonen, som representerer det globale flertallet, og vil ikke ha noe annet valg enn å delta på en ærlig måte.
Den mørke fortiden
Nå som krigen går inn i sitt tredje år, er vårt budskap motstandskraft i møte med aggresjon og terror. Vi kan ikke, og vil ikke, tillate at aggresjon belønnes i det tjueførste århundre; i stedet mobiliserer vi mot det. Den eneste måten å oppnå en rettferdig fred på er å intensivere støtten til Ukraina. Det er nettopp dette EU har gjort de siste månedene, og i 2024 skal støtten økes ytterligere.
Vårt felles mål er å sikre at Ukraina kan snu krigen til sin fordel, slik at en rettferdig fred kan oppnås så snart som mulig. Støtte fra verden over er avgjørende for å oppnå dette resultatet. Det er i alles interesse at folkeretten overholdes, og at samarbeid har høyeste prioritet. Vi må ikke vende tilbake til en mørk fortid med militær aggresjon, imperialisme og kolonialisme - verken i Europa eller noen annen region.
Project Syndicate er en internasjonalt medieorganisasjon som publiserer kommentarer, kronikker og analyser om en rekke tema. Kronikkene er skrevet av blant annet politiske ledere, aktivister, forskere og ulike beslutningstakere i ulike land. Forsvarets forum har tillatelse til å republisere kronikker fra Project Syndicate på norsk. Teksten er oversatt fra engelsk av EUs delegasjon til Norge.
Copyright: Project Syndicate, 2023. www.project-syndicate.org
