KAN FÅ FLERE VÅPEN: EU-kommisjon vil bruke renteinntekter fra fryste russiske aktiva til å finansiere våpenkjøp til Ukraina. Avbildet er en ukrainsk soldat fra 56th Separate Motorized Infantry Mariupol Brigade i nærheten av Bakhmut, 5. mars 2024.Foto: Efrem Lukatsky, AP Photo via NTB.
EU-kommisjonen vil satse milliarder på forsvar
EU-kommisjonen vil bruke drøyt 17 milliarder kroner på å styrke forsvarsindustrien i Europa de neste årene. Også Norge kan bli omfattet av den nye satsingen.
Det er hovedbudskapet i EUs nye strategi og program for forsvarsindustrien, som ble lagt fram tirsdag. Strategien er den første av sitt slag, ifølge EU-kommisjonen.
– Vi må investere mer og vi må investere bedre. Det betyr i hovedsak at vi må kjøpe europeisk. Våre forsvarsutgifter brukes på altfor mange ulike våpensystemer, sier EUs konkurransekommissær Margrethe Vestager.
Hun presenterte strategien sammen med EU-kommissær Thierry Breton og EUs utenrikssjef Josep Borrell tirsdag.
– For to år siden sa jeg «Europa er i fare». Jeg er lei for det, men jeg hadde rett, sier Borrell.
Kortversjonen
EU har lansert en ny forsvarsstrategi for å styrke samarbeidet og investeringene i europeisk forsvarsindustri, med mål om at 40 prosent av våpenkjøp skal være felles blant EU-landene.
Strategien inkluderer et garantifond for subsidierte lån til våpenindustrien, momsfradrag for felles innkjøp, og bruk av renteinntekter fra fryste russiske aktiva til våpenkjøp til Ukraina.
Oppsummeringen er generert av kunstig intelligens, men gjennomlest av en journalist.
– Bonus
1,5 milliarder euro skal tas fra EU-budsjettet 2025–2027 for å sikre nyinvesteringer i europeisk forsvarsindustri.
Beløpet tilsvarer drøyt 17 milliarder kroner.
Vestager erkjenner at beløpet ikke er veldig stort.
– Dette må ses på som en bonus, et insitament, sier hun.
Samtidig skal renteinntekter fra fryste russiske aktiva brukes til å finansiere våpenkjøp til Ukraina. Det betyr at pengene kan brukes til å kjøpe forsvarsmateriell fra europeiske selskaper, ifølge Breton.
Også et mulig gjenvalg av Donald Trump i USA og hva dette kan bety for vestlig sikkerhetspolitikk, henger tungt over EU-toppene.
– Uansett valgdynamikken i USA må vi ta mer ansvar for vår egen sikkerhet, sier Vestager.
Supplerer forsvarsfond
De nye initiativene skal supplere det europeiske forsvarsfondet EDF. Mens EDF gir støtte til forskning og innovasjon av forsvarsmateriell, skal den nye strategien sørge for at produksjonen kommer i gang og at etterspørselen strømlinjeformes.
Pengene skal blant annet brukes til følgende:
Å holde våpenfabrikker «varme», det vil si klare til å starte produksjon når behovet oppstår.
Et garantifond som skal sikre subsidierte lån til små og mellomstore bedrifter i våpenverdikjeden.
Momsfritak når flere land går sammen om innkjøp.
Strategien skal nå gjennom EUs langsomme kvern før den blir vedtatt, noe som ikke vil skje før en ny kommisjon er på plass i høst. Første stopp er imidlertid allerede på EU-toppmøtet i mars.
VISEPRESIDENT: Margrethe Vestager fra EU-kommisjonen.Foto: Geert Vanden Wijngaert, AP Photo via NTB.
Samkjøre tilbud og etterspørsel
Ambisjonen er at minst 40 prosent av EU-landenes framtidige våpenkjøp skal være felles, og at 50 prosent skal kjøpes fra europeiske våpenprodusenter.
Den nye strategien inneholder både et juridisk rammeverk og andre verktøy for å samkjøre tilbud og etterspørsel på våpenmarkedet.
– Vi må samarbeide med medlemslandene og koordinere etterspørselen, sier Breton.
Kommisjonen foreslår også nye regler for Den europeiske investeringsbanken (EIB) for å kanalisere mer støtte til forsvarsindustrien.
Norge kan delta
Strategien først og fremst rettet mot forsvarsindustrien i EUs medlemsstater. Men også norsk forsvarsindustri kan nyte godt av EUs nye satsing dersom Norge velger å gå med.
– Som EØS-medlem kan Norge delta i programmet på lik linje med EU-land, sier en tjenesteperson i EU til NTB.
Midler som er avsatt til tredjeland som Ukraina, er imidlertid unntatt.
Norge deltar fra før i EDF, som har en budsjettramme på 8 milliarder euro – rundt 92 milliarder kroner – for programperioden 2021–2027. Norges andel er på rundt 2 milliarder kroner.
