E-sjefen: – Nødvendig å gjøre ekstra tiltak

– Det vanskeligste er ikke militære fartøyer, men det er sivile fartøyer som man kan bruke for å gjennomføre en skjult operasjon, sier sjef for Etterretningstjenesten Nils Andreas Stensønes.

Sikring av installasjoner til sjøs er et hett tema på sikkerhetskonferansen i Berlin, som går av stabelen onsdag og torsdag denne uken. Mellom reklameplakater for fly oh raketter, diskuterer forsvarstopper fra hele Europa dagens sikkerhetspolitiske problemstillinger.

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) har diskutert problemstillingen med Tysklands forbundskansler Olaf Scholz, som begge deltar på konferansen. Sammen har de to statslederne blitt enige om å foreslå at Nato skal opprette et senter som skal jobbe med sikring av installasjoner på havbunnen.

– Infrastruktur har fått mer oppmerksomhet etter krigen i Ukraina. Vi har hatt oppmerksomhet på det i 50 år, men styrket den etter februar. Og Tyskland, som mottar energi fra Norge, er opptatt av at sikringen skjer på en god måte, sier Støre til Forsvarets forum.

– Vi mener at et senter som samordner erfaringer, samarbeider med privat sektor, som jo har mye ansvar er, vil være en god vei å gå. I første omgang vil vi be generalsekretæren se på dette initiativet og se på hva som kan gjøres, fortsetter statsministeren.

Ingen konkrete trusler

Beskyttelse av infrastruktur ble høyaktuelt, etter at gassrørledningene Nord Stream 1 og 2 i Østersjøen ble utsatt for sabotasje i sommer. Stensønes sier at Norge ikke har opplevd konkrete trusler mot Norge olje- og gassinstallasjoner.

– Men når norsk gass blir 30 prosent av leveransene til Europa, så stiger jo verdien veldig mye. Og når du skal håndtere en situasjon, ser du på truslene, sårbarhetene og verdiene. Når du har den verdistigningen, og vi har en uklar situasjon etter eksplosjonene i Østersjøen med Nord Stream 1 og 2, så er det nødvendig å gjøre ekstra tiltak, for å øke sikkerheten, og sikkerheten, sier etterretningssjefen.

– Hva kan E-tjenesten bidra med?

– Vår jobb er alltid å levere en situasjonsforståelse. Det er det viktigste vi gjør. Når det gjelder denne operasjonen, så har vi jobbet tett med næringen, sånn at de mest mulig effektivt kunne inspisere rørledningen, så vi har sørget for at de har all den informasjonen de trenger og all den koordineringen som er nødvendig. Så har næringen også fått støtte fra Sjøforsvaret, for å identifisere eventuelle funn og objekter som e vanskelig å identifisere.

– Så har vi i tillegg en kontinuerlig overvåkning av all aktivitet i området, for å se om det er noe unormal aktivitet i nærheten av olje- og gassinfrastrukturen. Det gjelder all aktivitet, på havoverflaten og under vann, militært og sivilt, hvor vi ser etter ting som teoretisk kan være en trussel.

Store tap

Russland er potensielt den største trusselen mot norske havområder. Etter en periode med økt russisk aktivitet i nord etter invasjonen av Ukraina 24. februar, påpeker Stensønes at aktiviteten har normalisert seg.

– Russland er interessert i å opprettholde lav spenning i nord. Det er hensiktsmessig for dem, med henblikk på å sikre den nukleære kapasiteten sin. Det andre er å utvikle næringslivet, olje og gass, handel og så videre, sier Stensønes.

Krigen i Ukraina har ifølge e-sjefen ført til større endringer på bakken i nordområdene enn til havs.

– Tre fjerdedeler av landstyrkene i Nord er sendt til Ukraina, og de har tatt store tap, virkelig store tap. Så den landmilitære kapasiteten i nord, den er svært begrenset nå. Og det illustrerer jo at de egentlig ikke er bekymret for det området. For Russland handler dette om Ukraina, og de prøver å isolere konflikten til Ukraina.