Nyheter
Fortsatt mottar mange krigspensjon etter 2. verdenskrig
En del kommer til å ha rett til krigspensjon i flere år fremover, til tross for at det er over 80 år siden Norge ble frigjort. Yngre, etterlatte ektefeller er noe av forklaringen.
FOLKEJUBEL: Bilde tatt i Oslo på frigjøringsdagen 8. mai. Fortsatt mottar mange krigspensjon etter andre verdenskrig.
Foto: Kihle Aage, NTB.
Ved slutten av 2025 mottok 653 personer krigspensjon i Norge. Tre av fire er etterlatte som har mistet en forsørger under eller som følge av krigen.
Det går frem av en pressemelding fra Nav.
– Flere av dagens invalidepensjonister har yngre ektefeller som etter hvert vil bli berettiget til en etterlattepensjon. Vi må derfor anta at utbetalingene vil fortsette i flere tiår framover, sier Magne Sortland, seniorrådgiver i Nav i pressemeldingen.
Anerkjennelse av psykiske senskader
Da krigspensjonsordningen først ble innført i 1946 la man til grunn at skadene i hovedsak var fysiske og midlertidige. Mange fikk derfor innvilget pensjon for en begrenset periode.
Det ble etter hvert tydelig at også psykiske senskader kunne gi varige konsekvenser.
– Erkjennelsen av psykiske senskader førte til at ordningen ble utvidet flere ganger. Disse utvidelsene ga en kraftig vekst i antall mottakere, sier Magne Sortland.
Barn også rammet
Ifølge Nav er det en tydelig forskjell mellom militære og sivile mottakere. Flere av de sivile invalidepensjonistene er yngre enn de militære.
Blant mottakerne av sivil invalidepensjon ved utgangen av 2025 var de fleste fortsatt under 90 år.
– Det skyldes at også barn ble rammet av krigen, som da Holen skole i Laksevåg ble bombet i 1944. Dette har bidratt til at ordningen varer lengre enn man kanskje skulle forvente, sier Magne Sortland.
Krigen setter fortsatt spor
Tidligere var invalidepensjon den vanligste ytelsen, men siden slutten av 1990-tallet har etterlattepensjon dominert.
Siden 2012 er det knapt innvilget nye invalidepensjoner, men det kommer fortsatt nye etterlatte inn i ordningen hvert år.
– For mange er krigspensjonen både en påminnelse og en anerkjennelse av det de eller deres nærmeste opplevde under krigen. Selv om antallet mottakere nå er lavt, viser utviklingen at krigens konsekvenser fortsatt setter spor, også i dagens velferdsordninger, sier Magne Sortland.
