Nyheter

SKADET: 17 år gamle Haftom Gebretsadik mistet hånden i et artilleriangrep fra etiopiske regjeringsstyrker i Tigray i mars.
SKADET: 17 år gamle Haftom Gebretsadik mistet hånden i et artilleriangrep fra etiopiske regjeringsstyrker i Tigray i mars.

FN fordømmer «ekstrem brutalitet» i Tigray-konflikten

Partene i Etiopia-konflikten kan ha gjort seg skyldige i forbrytelser mot menneskeheten, advarer en ny rapport fra FN og landets menneskerettskommisjon.

Publisert

Denne artikkelen er over to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Ett år har gått siden Etiopias statsminister Abiy Ahmed sendte styrker til Tigray-regionen for å avvæpne Tigray-folkets frigjøringsfront (TPLF) og pågripe lederne deres.

Tips oss:

Har du tips eller innspill til denne eller andre saker? Send oss en e-post på: tips@fofo.no eller ta direkte kontakt med en av journalistene.

Dette skjedde etter at regionen hadde trosset regjeringens forbud mot å holde valg, og TPLF-soldater hadde stormet hovedkvarteret til den etiopiske regjeringshærens nordkommando i regionhovedstaden Mekele.

De neste dagene rullet etiopiske stridsvogner nordover, kampfly innledet en massiv bombekampanje og en rekke TPLF-ledere ble drept.

Konflikten har siden spredt seg til naboregionene, og flere militsgrupper er nå involvert. Etiopia-eksperter tror TPLF snart vil innta hovedstaden Addis Abeba.

Ekstrem brutalitet

– Tigray-konflikten har vært preget av ekstrem brutalitet, sier FNs høykommissær for menneskerettigheter, Michelle Bachelet.

FN la onsdag fram en rapport, utarbeidet i samarbeid med den etiopiske menneskerettskommisjonen (EHRC).

– Alvoret i lovbruddene og overgrepene vi har dokumentert viser behovet for å holde forbrytere ansvarlige på alle sider, sier Bachelet.

Krigsforbrytelser

Rapporten tar for seg de første seks månedene av konflikten og dokumenterer massakrer, utenomrettslige henrettelser, tortur og massevoldtekter.

– Det er grunn til å tro at flere av disse overgrepene kan ha vært forbrytelser mot menneskeheten og krigsforbrytelser, heter det i rapporten.

– Denne rapporten gir alle parter anledning til å erkjenne ansvar og forplikte seg til konkrete tiltak for å vise ansvarlighet, gi oppreisning til ofrene og komme fram til en løsning som kan få en slutt på lidelsene til millioner av mennesker, sier EHRCs leder Daniel Bekele.

Anklager

Verken EHRC eller FN har fått full adgang til Tigray, og det er også stilt spørsmål ved den etiopiske kommisjonens upartiskhet.

I forrige måned kastet etiopiske myndigheter ut sju FN-topper, blant dem en av Bachelets etterforskere.

Fakta om Tigray-konflikten

  • Tigray-folkets frigjøringsfront (TPLF) kom til makten i Etiopia da den daværende militærjuntaen og diktatoren Mengistu Haile Mariam ble styrtet i 1991.
  • TPLF og tigrayene, som utgjør 6–7 prosent av Etiopias befolkning, tok full kontroll over landets militære styrker og etterretningsvesen, noe de hadde helt fram til Abiy Ahmed ble statsminister i 2018.
  • Abiy, som tilhører oromofolket, den største folkegruppen i Etiopia, anklaget TPLF for omfattende korrupsjon og overgrep og skiftet ut en rekke sivile og militære ledere.
  • TPLFs ledere har siden styrt Tigray som en stat i staten, og i september 2020 trosset de Abiys forbud mot å holde valg i regionen.
  • I begynnelsen av november 2020 tok soldater fra TPLF kontroll over regjeringsstyrkenes store militærbase utenfor Mekele. Der sikret de seg også store mengder våpen, inkludert raketter.
  • Det kom en rekke meldinger og rapporter om massakrer og massevoldtekter fra området. Flere TPLF-ledere ble også likvidert i tiden etter.
  • Ifølge FN trues minst 400.000 mennesker av sult i Tigray, der matlagrene gikk tomme i august.
  • Bare 14 prosent av nødhjelpsbehovet blir dekket ifølge FN, som anklager Abiys regjering for å ha innført en nødhjelpsblokade.

Kilde: NTB

– Det å bringe inn EHRC som partner i etterforskningen, er en fornærmelse mot forestillingen om upartiskhet, heter det i en kunngjøring fra TPLF.

Visse reservasjoner

Abiys regjering avviser kritikken og fastholder at EHRCs samarbeid med FN viser at myndighetene mener alvor med sitt ønske om å avdekke og straffeforfølge eventuelle krigsforbrytelser.

– Bare en regjering som står for full åpenhet og integritet vil utsette seg selv for slik gransking, heter det i en kunngjøring fra den etiopiske regjeringen.

Abiy sier i en kunngjøring at han har «visse alvorlige reservasjoner når det gjelder enkelte aspekter ved rapporten», men viser videre til at den slår fast at påstander om at regjeringsstyrkene har gjort seg skyldige i et folkemord i Tigray er grunnløse.

Ifølge Abiy dokumenterer rapporten også at det ikke er hold i påstandene om at regjeringen nekter sivilbefolkningen i Tigray nødhjelp og bevisst bruker sult som et våpen i krigen, slik FN og hjelpeorganisasjoner hevder.

– Vi har alltid visst at disse påstandene var uriktige, men våre fiender har jobbet utrettelig for å villede verdenssamfunnet, heter det i kunngjøringen fra den etiopiske statsministeren.

Ofre og øyenvitner

Rapporten bygger på 269 intervjuer med ofre og øyenvitner som blant annet forteller om tortur med elektriske ledninger og stålrør, etnisk rensing, plyndring, massevoldtekter og utsulting av fanger.

Overgrepene er ikke bare begått av etiopiske regjeringssoldater og militssoldater, men også av eritreiske soldater som har kjempet på de etiopiske regjeringsstyrkenes side i krigen.

Både Abiy og eritreiske myndigheter avviste i det lengste rapporter om at eritreiske soldater befant seg i Tigray, men måtte til slutt erkjenne at det stemte.

Ved ett tilfelle skal ni eritreiske soldater ha voldtatt en 16 år gammel gutt, som tok livet sitt etter hendelsen, heter det i rapporten.

Rykker fram

Samtidig med at FN og EHRC legger fram sin rapport, kommer det meldinger om at TPLF og Oromofolkets frigjøringshær (OLA) nærmer seg hovedstaden Addis Abeba.

I helgen ble de to strategisk viktige byene Dessie og Kombolcha erobret, og en talsmann for OLA hevdet onsdag at det bare er snakk om uker eller måneder før hovedstaden faller.

Abiy har svart med å erklære landsomfattende unntakstilstand i seks måneder, og han har også oppfordret innbyggerne i Addis Abeba til å væpne seg for å forsvare byen.

For sent

Unntakstilstanden gir regjeringshæren vide fullmakter, blant annet til å fengsle alle som mistenkes for å ha tilknytning til «terroristgrupper», betegnelsen myndighetene benytter om TPLF og OLA.

Professor Kjetil Tronvoll, som regnes som en av verdens fremste eksperter på Etiopia, tror Abiys dager snart er talte og mener verdenssamfunnet må forberede seg på dette.

– Det er for sent å fokusere på fredsforhandlinger nå, for det blir det ikke. Det blir trolig en maktovertakelse, og da er det viktig at det internasjonale samfunnet tenker på en post-Abiy stabiliseringsintervensjon og overgangsregime. Krigen er ikke over med at Tigray-styrkene og Oromo-styrkene inntar Addis Abeba, sier han til NTB.

Powered by Labrador CMS