antipersonellminer

Trekker seg fra minekonvensjonen

Estland, Latvia og Litauen har informert FN om at de trekker seg fra konvensjonen som forbyr produksjon, lagring, salg og bruk av antipersonellminer.

AVTALE: Den internasjonale avtalen om forbud mot antipersonellminer trådte i kraft i 1999.
Publisert Sist oppdatert

De tre tidligere sovjetrepublikkene som grenser til Russland, er nå medlemmer av EU og Nato.

Den formelle erklæringen de nå har oversendt til FN, innebærer at de om seks måneder igjen forbeholder seg retten til å ta i bruk antipersonellminer.

– Med denne beslutningen sender vi et klart budskap: Våre land er forberedt og kan bruke alle nødvendige midler for å forsvare vårt territorium og vår frihet, heter det i en erklæring fra utenriksdepartementene i de tre landene.

Over 160 land har undertegnet FNs minekonvensjon fra 1997, men Russland, USA eller Kina er ikke blant dem.

Tips oss!

Har du tips eller innspill til denne eller andre saker? Send oss en e-post på: tips@fofo.no eller ta direkte kontakt med en av journalistene.

Hjelpeorganisasjoner og flere nobelprisvinnere har kritisert de baltiske landenes beslutning om å trekke seg fra konvensjonen, og FNs generalsekretær António Guterres har uttrykt sin bekymring.

Den finske riksdagen vedtok også tidligere i måneden å trekke seg fra minekonvensjonen med henvisning til Russlands invasjon av Ukraina.

Utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) har kalt beslutningen beklagelig.

Powered by Labrador CMS