Nyheter

DONBAS: En mann sykler forbi et bombet hus utenfor byen Slovjansk i regionen Donetsk.
DONBAS: En mann sykler forbi et bombet hus utenfor byen Slovjansk i regionen Donetsk.

Etterretningsrapport: Russland ville ta halve Ukraina i 2013-2014

Estlands hemmelige tjenester mener at Russland ville ta elleve regioner fra Ukraina i 2014. Tobias Sæther på Stabskolen mener åpen informasjon peker i samme retning.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Da Russland først invaderte Ukraina i 2014, klarte russerne å ta kontroll over halvøyen Krym. I tillegg hjalp Russland lokale separatister med å ta kontroll over deler av regionene Donetsk og Luhansk.

Tips oss:

Har du tips eller innspill til denne eller andre saker? Send oss en e-post på: tips@fofo.no eller ta direkte kontakt med en av journalistene.

Men ifølge Estlands tjeneste for utenlandsetterretning (EFIS) hadde myndighetene i Kreml planer om å ta større deler av Ukraina.

«Russland var langt mer ambisiøs i 2013-2014 enn Kreml offisielt har innrømmet. I henhold til EFIS' informasjon planla Russland å okkupere elleve ukrainske regioner», står i etterretningsorganets årsrapport.

I tillegg til Krym, Luhansk og Donetsk, ville russerne ta store deler av det sørlige og østlige Ukraina.

Les også: – Dersom Ukraina taper, er Georgia neste mål

– Tett kobling

Tobias Sæther, forsker på Ukraina-programmet ved Stabskolen, sier at dette samsvarer godt med det man vet fra forskning og etterretning basert på åpne kilder (Open Source Intelligence, eller OSINT).

– Det er et bilde som peker i samme retning som det vi kan bekrefte med åpne kilder, sier han til Forsvarets forum. Det var forsøk på å etablere kontroll sør og øst i Ukraina.

UKRAINA: Russland ville okkupere elleve regioner i Ukraina i 2014, ifølge estisk etterretning.
UKRAINA: Russland ville okkupere elleve regioner i Ukraina i 2014, ifølge estisk etterretning.

Blant annet forsøkte «separatister» med koblinger til Russland seg i byer som Odesa, Kharkiv, Dnipro og Zaporizjzja.

– Det vi vet, basert på OSINT og forskning, er at det fantes en tett kobling mellom de såkalte separatistene og russiske myndigheter i 2014. Vi kan si at det var en kobling mellom separatistlederne og Kreml, og at de etter alt å dømme opererte i samspill med Kreml, sier Sæther.

Les også: Russere på flukt: – Jeg ønsket ikke å være en del av invasjonen

Fikk våpen

Ifølge forskeren var det på Krym og i de to regionene Donetsk og Luhansk, som sammen omtales som Donbas, separatistlederne hadde tettest kontakt med Kreml. Dette mener han også kan være en av grunnene til at det var her Russland og de russiskstøttede separatistene klarte å ta kontroll over territorier.

KRIM: Uidentifiserte soldater, omtalt som små, grønne menn, på Krim i mars 2014.
KRIM: Uidentifiserte soldater, omtalt som små, grønne menn, på Krim i mars 2014.

– Vi har god dokumentasjon på at det fra en tidlig fase fikk våpen fra Russland som de ikke kunne fått fra andre steder, sier Sæther.

At Russland ikke lyktes flere steder i Ukraina kan også skyldes logistiske utfordringer og hvilke områder russerne prioriterte, mener han.

Les også: Østtysk jagerflypilot: – Russland gjør det samme som i sovjettiden

Avsatte presidenten

Russland tok kontroll over Krym og startet forsøkene på å okkupere andre deler av Ukraina etter at det ukrainske parlamentet stemte for å avsette president Viktor Janukovytsj 22. februar. Janukovytsj hadde forsvunnet, og parlamentet hevdet at han hadde trukket seg fra oppgavene sine i strid med grunnloven. Presidenten dukket senere opp i Russland.

AVSATT: Tidligere president Viktor Janukovytsj.
AVSATT: Tidligere president Viktor Janukovytsj.

Noen uker senere arrangerte Russland en folkeavstemning på Krym. Offisielt stemte 97 prosent for integrering av regionen i Russland. Ifølge Sæther viste meningsmålinger før anneksjonen at 30-40 prosent av innbyggerne på Krym kunne se for seg å bli en del av Russland, og dette var i konteksten av massive russiske desinformasjonskampanjer – blant annet på TV – rettet mot befolkningen i disse områdene.

I Donbas var andelen lavere. Rett før krigen startet i 2014, var det mellom en femtedel og en fjerdedel av befolkningen som kunne kunne se for seg å bli en del av Russland.

– Dette var ikke et uttrykk for folkeviljen i Donbas. De fleste ønsket å forbli en del av Ukraina, sier Sæther.

Powered by Labrador CMS