Grunnen vakler under Tyrkias sterke mann

Erdogan har tiltrukket seg oppmerksomhet ved å «ødelegge velkomstfesten» for Finland og Sverige i Nato, slik blant andre Foreign Policy beskriver det.

68-åringen som har ledet Tyrkia siden 2003, har stilt flere krav for ikke å stå i veien for de to nordiske landenes søknader om medlemskap i alliansen. Blant annet har han krevd at Sverige utviser påståtte terrorister tilknyttet kurdiske PKK.

– Mange av hans PKK-krav er kjente tyrkiske toner. Men han har hjemlige grunner til å tale USA midt imot. Økonomien ligger nede og oppslutningen hans er lavere enn noensinne, sier Jonathan Eyal fra den uavhengige britiske tenketanken Rusi ifølge The Guardian.

Dels isolert

Eyal er en av flere analytikere og kommentatorer som mener man må se til Erdogans posisjon på hjemmebane for å forstå hva som ligger bak den tøffe tonen. For etter å ha sikret seg et stadig sterkere grep om makten gjennom to tiår, er Erdogan nå svekket og til dels isolert.

Flere av gruppene og institusjonene som tidligere støttet ham, har han blitt uvenner med, ifølge Klas Grinell ved Centrum för Europaforskning på Göteborgs universitet.

Nyheter

USA forsøker å forstå blandede signaler fra Tyrkia om Nato-utvidelse

Om ett år er skal det være valg, og Erdogan og hans Partiet for rettferd og utvikling (AKP) ligger ikke godt an.

– I begynnelsen skapte han en dypere demokratisk forankring. Mange trodde det ville innebære demokratiske framskritt. Men det holdt ikke, sier Grinell.

– Hadde han tapt valget i 2011, hadde han blitt sett på som en av de store statsmenn på begynnelsen av 2000-tallet, mener han.

Islamist mot de sekulære

Erdogan ble født i en fattig bydel i Istanbul i 1954. Ifølge biografer livnærte han seg som torgselger samtidig som han gjorde karriere som semiprofesjonell fotballspiller.

På denne tiden var det de sekulære kemalistene, arvtakerne etter landsfaderen Kemal Atatürk, som dominerte landet. Erdogan var fra ung alder islamist og sluttet seg til et religiøst parti som var forbudt i det sekulariserte Tyrkia.

I 1994 var han den første islamisten som ble valgt til ordfører i Istanbul. Fire år senere ble han fengslet for å ha lest opp et dikt med linjene «Moskeene er våre kaserner, de troende våre soldater og minaretene er våre våpen».

EU-fremstøt

I 2001 grunnla han AKP, som vant rent flertall i den tyrkiske nasjonalforsamlingen året etter. Selv kunne han ikke bli statsminister før nasjonalforsamlingen hadde opphevet et forbud mot at han kunne stille til valg. I 2003 ble han valgt til regjeringssjef i et suppleringsvalg.

Statsminister Erdogan intensiverte innsatsen for å få Tyrkia inn i EU, han åpnet for å styrke kurdernes rettigheter og støttet infrastrukturprosjekter. Han ville hjelpe den store fattige befolkningen på landsbygda.

Nyheter

Sverige og Finland i Nato kan gi Rygge økt betydning

Utfordret militæret

I valgene i 2007 og 2011 sikret AKP seg nærmere 50 prosent av stemmene. Erdogan var den selvsagte lederen, uten rivaler. Han utfordret militæret og rettssystemet. Han drev gjennom en lov som åpnet for at kvinner kunne bære sjal, til de sekulæres forargelse.

Etter fire perioder som statsminister kunne ikke Erdogan lenger stille til valg, ifølge partireglene. I stedet stilte han som presidentkandidat, og etter å ha sikret seg vervet i 2014 startet han arbeidet for å utvide makten til en posisjon som til da hadde vært mest symbolsk.

Etter å ha overlevd et blodig kupp i 2016 lyktes han i få gjennom grunnlovsendringene som ga presidenten mer makt.

I autoritær retning

Men samtidig som Erdogans formelle makt er sterkere enn noen gang, er han blitt stadig mer isolert. Han anklaget sine tidligere samarbeidspartnere i Gülenbevegelsen for å stå bak militærkuppet.

Korrupsjonsanklager er blitt rettet blant annet mot hans barn. Flere som har stått ham nær, er blitt presset ut. Erdogan har igjen snudd seg mot kurderne. En rekke regimekritikere og journalister er blitt fengslet og landet er nå rangert blant verdens verstinger når det gjelder pressefrihet. Tyrkia har blitt stadig mer autoritært.

Vaklende økonomi

Samtidig vakler økonomien. Nå er inflasjonen på nær 70 prosent, og den tyrkiske liraen har falt i kraftig i verdi. Kritikere mener Erdogan har ansvar for situasjonen gjennom flere ukonvensjonelle økonomiske grep.

Mange tror de har fått noe av Erdogan, påpeker Grinell ved Göteborgs universitet.

– Men Tyrkia har gått fra nesten ingen privatlån til veldig høy privat belåning til blant annet boliger og biler. På et vis kan man si at folket er lurt og har pantsatt seg selv. Det blir tydelig nå når valutaen synker og låneøkonomien faller sammen, sier han.