Enige om skadeoppgjør

​Når store avdelinger er ute og øver, er det ikke til å unngå at det blir noen skader på veinettet. Forsvaret har i henhold til avtaler betalt for ødelagte rekkverk og skilt, men små hakk i asfalten etter for eksempel snøsko og kjettinger på beltekjøretøyer har ikke blitt gjort opp. Dette har Forsvaret definert som slitasje, og krav fra veimyndighetene på flere millioner kroner over de siste åtte-ti årene har blitt avvist

Krav fra veimyndighetene på flere millioner kroner over de siste åtte-ti årene har derfor blitt avvist

Nå har de to etatene drøftet seg fram til hva som skal regnes som skade og hva som skal regnes som slitasje, og i dette arbeidet har Forsvarsdepartementet og Vegdirektoratet vært involvert. En slitasjeskade vil fortsatt ikke bli refundert, så man kan si at regelverket forblir uendret, men praksisen endres noe.

– Vi har brukt mye tid på å rydde opp. Rammene har vært der hele tiden, men forvaltningspraksisen har forkludret sakene. Nå lager vi nye, reviderte og overordnede rammer. Her omfattes også skader våre allierte måtte påføre veinettet, sier oberst Elisabeth Michelsen, som er sjef for logistikkavdelinga på Forsvarets operative hovedkvarter.   

– Har den store øvelsen Trident Juncture neste høst påskyndet en avklaring?

– Den har vært en katalysator, for vi skal jo øve i et område det knapt har vært øvd før. Når vi nå rekognoserer, har vi med oss vegvesenet. De sitter med lokalkunnskap som sikrer at Forsvarets planer blir gjennomførbare, samt bidrar til at vi sammen kan gjennomføre gode risikovurderinger, sier Michelsen.

Hun regner med at den nye avtalen blir undertegnet før jul. Enigheten innebærer også et økonomisk oppgjør, uten at hun nå vil tallfeste det.

– Det sikrer at vi starter med blanke ark og en fornyet forvaltningspraksis når avtalen er underskrevet. Rammene er mye likt det som har vært gjeldende tidligere, men de er nå tilpasset 2017. Enigheten er et eksempel på meget godt sivil-militært samarbeid i rammen av totalforsvaret, der kontakten har vært preget av god dialog og konstruktive diskusjoner mellom Forsvaret og Statens vegvesen, poengterer logistikksjefen.

En av dem som er glad for at det nå blir enighet om skadeoppgjør, er senioringeniør Kåre Nygård ved veikontoret i Tromsø. Her forklarer han hvorfor et lite hakk i asfalten kan forkorte asfaltens levetid dramatisk:

– Det lille hullet fylles ofte med vann, og tunge bilhjul vil lage trykk i hullet når hjulet passerer. Det arbeider seg større, og bindemiddelet i asfalten vaskes ut. Store hull samler mer vann, og i neste omgang kan vannet i verste fall trenge inn i bærelaget til veien. Alt dette gir redusert levetid på asfalten, og framskyndet re-asfaltering, sier Nygård, som har målt drastiske endringer på denne type dekkeskader.

Bruk av snøsko eller ispigger er en avveining mellom trafikksikkerhet og hensynet til veidekket. I etterkant av øvelser vil tettheten på eventuelle hakk danne grunnlag for beregning av redusert levetid.

Det er meningen at også fylkesveier skal dekkes av den justerte erstatningsordninga. Særlig i Troms er det mange fylkesveier, men nå har de tyngste militære kjøretøyene blitt så tunge at de ofte ikke får dispensasjon til å kjøre på fylkesveinettet.