Trygghet i usikre tider? 

Risikovilje er bra i riktige doser, men det hender at konsekvensene er så store at man bør stå over. Som et klokt menneske har formulert: initiativ og vurderingsevne er komplementære størrelser – summen er alltid lik, slik at ved mye initiativ er vurderingsevnen lavere og omvendt. Det er potensiale for en slik situasjon nå – nemlig at en avdeling som løser særdeles viktige oppgaver for samfunnet kan bli flyttet uten at fordeler, ulemper og muligheter er godt nok undersøkt.

Forsvarssjef Eirik Kristoffersen sier i en artikkel på forsvaret.no den 12. april i år: «Det er Forsvarets jobb å skape trygghet i usikre tider, og for å skape denne tryggheten trenger vi motiverte mennesker som har lyst til å bidra». 

General Kristoffersen har også vært tydelig på at han ønsker at flere forsvarsansatte skal delta i den offentlige debatten, og i sin bok «Jegerånden» beskriver han forskjellen på lydighet og lojalitet. Jeg sikter på lojalitet.

Les også: Forsker om luftvern: Bør kjøpe systemer som kan lure fienden

En del av de menneskene Kristoffersen beskriver bidrar allerede i Luftforsvaret i Joint Air Operations Centre (JAOC). Denne organisasjonen ble unnfanget våren 2023 og så dagens lys 1. januar 2024, etter en særdeles rask omorganisering som slo sammen tre gamle avdelinger til én ny. 

JAOC er en landsdekkende enhet, med hovedlokasjoner i Bodø-området, på Rygge og i Sørreisa. En av parolene for omorganiseringen var å beholde viktig spisskompetanse, en annen var å utnytte muligheten for redundans ved å være lokalisert på forskjellige steder.

Avgjørende 

Nyheter

P-8A-simulator til Evenes: – Mer operativitet og robusthet

Et luftoperasjonssenter løser oppdrag som er avgjørende viktig for nasjonen – hele døgnet året rundt. Overvåking av luftrommet i Norge og tilstøtende områder er kanskje det viktigste oppdraget Luftforsvaret har; å gi beslutningstakere i Norge og Nato så god situasjonsforståelse som mulig. 

Forskjellen på det som beveger seg gjennom luftrommet versus på sjøen og landjorda er hastigheten; bemannede fly er én sak, mens ubemannede plattformer og ikke minst våpentyper kan ha svimlende høy hastighet og dermed tilbakelegge enorme avstander på kort tid. Derfor er kontroll med luftrommet viktig for alle. Sammen med de andre delene av JAOC i Bodø-området, Rygge og en rekke mindre lokasjoner i landet er Sørreisa med på å gi forsvaret og regjeringen en avgjørende viktig situasjonsforståelse.

Trusselbildet 

Dagens JAOC er et høykompetent luftoperasjonssenter med svært god kunnskap og kjennskap til nordområdene. I likhet med Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) og Hærens ledelse (Hærstaben og Nasjonalt landoperasjonssenter) har JAOC personell som bor, jobber og lever i de samme områdene som er så viktige for forsvaret av Norge og Nato i nord. Det er de samme områdene som Norge, Nato og nære allierte trener og øver i – for å få best mulig kjennskap og forståelse for hva som må til dersom det blir behov i en krise, konflikt eller krig. Det er også de samme områdene hvor trusselen anses som størst for en krise, konflikt eller krig.

Anlegget i Sørreisa er det nyeste og mest moderne av sitt slag i Norge, og kanskje i hele Nato. Det oppfyller antakelig de fleste militære krav til å være en vital del av et moderne luftoperasjonssenter. 

I likhet med Bardufoss, Porsanger, Ørland, Sortland, Værnes, Ramsund, Evenes og Rygge er ikke Sørreisa en internasjonal metropol, men har både utviklingsmuligheter og overkommelig avstand til flyplasser og større (i norsk målestokk) byer. Som for Reitan har anlegget i Sørreisa fornuftig avstand til sivil tettbebyggelse, så risikoen for store konsekvenser for sivilbefolkningen i krise/krig er lav.

Det nordiske fellesskapet

Sjefen for Luftforsvaret, generalmajor Rolf Folland, har i flere medieoppslag uttalt at et mulig Nato luftoperasjonssenter for nordområdene kan være aktuelt å legge til Norge. Ideen er å ta utgangspunkt i JAOC, som også ser ut til å bli kjernen for et felles nordisk luftoperasjonssenter. 

En slik løsning vil kunne kombinere både et nasjonalt luftoperasjonssenter for Norge, være navet for et felles nordisk luftoperasjonssenter, og da altså også være Nato sitt luftoperasjonssenter for de nord-vestlige områdene i Nato når ny kommandostruktur trer i kraft i 2025. Arbeidstittelen for et slikt Nato luftoperasjonssenter er Combined Joint Air Operations Centre – CJAOC.

Komprimere og redusere

Forslaget er i seg selv modig, spennende og nytenkende; det vil nemlig kunne effektivisere og redusere antall hovedkvarter og dermed personell og materiell/EBA. Dersom Norge og de andre nordiske landene stiller seg selv til disposisjon for å planlegge, koordinere og lede Nato luftoperasjoner i nordvest vil det også komprimere nivåer og redusere byråkratiske prosesser.

Men hvorfor mener Folland at CJAOC må legges til Rygge? Selv om han ikke har uttrykt dette i klartekst har han indirekte pekt på Rygge ved å henvise til en rekke krav til lokalisering som Nato visstnok stiller. 

Jeg sier «visstnok» fordi det er ukjent hvilke krav Nato eventuelt vil stille til en helt ny variant av et luftoperasjonssenter– en CJAOC med stort flertall av norsk personell med tillegg av nordiske kolleger, hvor andre aktuelle Nato-land sannsynligvis vil bidra med små tillegg eller enkeltfunksjoner i det daglige. Sånn må det bli fordi både Norge og de andre nordiske landene uansett allianse eller bilaterale avtaler må ha evnen til å løse sine nasjonale behov for kommando over og kontroll med egne luftrom.

Uansvarlig 

Hvis Nato beslutter å opprette en CJAOC i Norge vil det være opp til norske politikere å beslutte hvor, når og hvordan – ikke Nato. En slik prosess bør i så fall foregå på en ryddig og åpen måte hvor inngangsverdiene er kjente og kontrollerbare. Slik prosessen foregår nå, er ikke ryddig. Vi har allerede blitt møtt med at «Dere skal jo flyttes til Rygge» av kolleger internt i Luftforsvaret når vi har diskutert prioritering og fordeling av ressurser til Luftforsvarets avdelinger og stasjoner. Det oppleves ikke særlig profesjonelt og ansvarlig.

Uttaler Folland seg på vegne av forsvarssjefen som hans luftmilitære rådgiver (og dermed også på vegne av Forsvarsdepartementet – siden vi har Integrert Strategisk Ledelse av forsvarssektoren), eller er initiativet fortsatt på idé-stadiet?

Forsvarssjefen har også vært tydelig på at hans prioritet er å få det forsvaret vi har til å virke som tiltenkt, deretter utvide og videreutvikle. Han har også uttalt at mer av Forsvaret bør være i nord. Å legge ned i Sørreisa og Bodø vil være det stikk motsatte.

Nyheter

Vil ha militær utdanning i nord