Rekruttskolen mangler offiserer:
– Vi kunne vært mye mer effektive

– I utgangspunktet skal troppssjef- og kompanisjefstillinger være offiserstillinger.

Det sier forsvarssjef Eirik Kristoffersen når Forsvarets forum møter han på KNM Harald Haarfagre (KNM HH) på Madla i Stavanger.

KNM HH er landets største rekruttskole og utdanner soldater til Sjøforsvaret, Luftforsvaret og Heimevernet. 

Forsvarssjefen er på Madlaleiren i forbindelse med rekruttskole 2401 sin aller siste oppstilling, før de skal ut i Forsvarets mange avdelinger. 

Foran de 1124 soldatene på sin siste dag som rekrutt, står tropp- og kompanisjefene. 

De er ansatt i stillinger som skulle vært offiserstillinger, men ingen av dem bærer offisersdistinksjoner.

Samtlige troppssjefer og kompanisjefer på rekruttskolen er nemlig spesialistbefal med other ranks-grader (OR). 

– Jeg har 211 årsverk og blant dem er det elleve offiserer, sier sjef for KNM Harald Haarfagre Frode Staurset. 

Leverer på tross av forutsetningene

Ifølge rekruttskole-sjefen burde tallet vært 28. 

«Ikke en dramatisk økning» sier han, men særlig troppssjefer og kompanisjefer bør være offiserer. 

– Det er ikke noe galt i å være OR. Det er tvert imot veldig bra og jeg har veldig tro på den ordningen, men vi ser at det gir et veldig fagfokus og litt for lite helhetsfokus. Det er det som er utfordringen, sier Staurset. 

Ansatte som er gode i faget sitt – være seg sanitet, våpen, sluttet orden eller nærkamp – har rekruttskolen «til det fulle», sier han. 

– Det vi mangler er evnen til å sette ting sammen. Det er der offiserens rolle kommer inn. De skal forstå intensjonen et knepp opp, styre personell, lage planer og tenkte helhetlig. Vi vinner veldig mye på fag, men det blir utrolig fragmentert på helhetsbiten. Jeg er ute etter balansen. 

– Jeg vil med hånden på hjertet si at vi utdanner gode rekrutter og gode soldater, men det er på tross av alt. Jeg mistenker at vi kunne vært mye mer effektive i driften, om vi hadde evnen til tenke mer helhetlig, sier han. 

Økt kapasitet

I henhold til gjeldende langtidsplan for Forsvaret har Forsvarets utdanningskapasitet ved rekruttskolene økt gradvis siden 2021. Årets januarkull teller 558 rekrutter til Sjøforsvaret, 559 rekrutter til Luftforsvaret og 27 til Heimevernet, totalt 1144 stykker. 

Rekruttene er inndelt i tropper på rundt 100 personer. I dag er troppssjefene som regel OR-6, mens resten av det som omtales som «befalet på tropp» er en blanding av befal og konstabler, alle med grad OR 2-5. 

I tillegg kommer hjelpeinstruktører med 18 måneders førstegangstjeneste. Den nærmeste offiseren i tjenestelinjen finner man først på nivået over kompanisjefene. Der er det en orlogskaptein som er sjef for utdanning. 

– Vi er heldige fordi vi har veldig gode spesialister som fyller disse stillingene i dag, men det var ikke slik ordning for militært tilsatte (OMT) var tenkt, sier forsvarssjef Eirik Kristoffersen. 

– Men det går også utover deres ønske om å være befal og å jobbe mer med fag enn med ledelse. Det er ikke kritisk her på Madla, fordi folk klarer å løse oppdraget, men det er feil i forhold til intensjonen. 

Kan mangle 1000 offiserer i 2028

I sitt fagmilitære råd understreket Kristoffersen at Forsvaret vil mangle rundt 1000 offiserer i 2028, samt 1700 befal, dersom det ikke gjøres tiltak. 

Noe skyldes en nært forestående pensjonsbølge. Det er i dag nok offiserer på papiret, men mange er på et høyere nivå enn troppssjef og vil gå av med pensjon de kommende årene.

I tillegg har utdanningsreformen endret hvordan Forsvaret utdanner offiserer og befal. Dagens befal er spesialister, som har gått på Forsvarets felles befalsskole. Tidligere hadde befal minst ett års utdanning, dersom de gikk utskrevet befalsskurs, men brorparten gikk toårig befalsskole. I dag varer befalsutdanningen i tolv uker.

Staurset tror at Forsvaret kan tjene på å flytte kompetansen på tvers av forsvarsgrenene. 

– Hele Forsvaret må bli bedre til å se på mulighetsrommet. Offiserene Per, Pål og Espen er kanskje ikke kvalifisert til å være bataljonssjef i Hæren, men kanskje de burde være kompani- eller utdanningssjef på Madla i noen år. Da vil vi få offiserer hit og de blir gjerne kvalifisert til høyere stillinger i Hæren etter hvert. 

At det blir lettere for ansatte å ta et slikt «sidesteg», som Staurset kaller det, kan bli en del av en løsning. 

– Det å tenke litt alternative karriereløp og styre kompetansen på tvers av driftsenhetene, uten at det går på bekostning av karriereløpet til den enkelte, vil løse en del av problemstillingen. 

– Vi har nådd grensen

Men det må flere tiltak til, skal vi tro forsvarssjefen. 

– Vi har maksimert antallet kadetter som tas inn på treårig krigsskole. Det er flere som konverterer fra befal til offiser, gjennom grunnleggende offiserskurs. Vi prøver også å rekruttere tilbake dem som har sluttet i Forsvaret, sier han. 

I 2024 er det kun dem med maritime sertifikater som tas inn på ettårig krigsskole. Dette fordi utdanningen skal gjennom en kvalitetssjekk. Ifølge Kristoffersen må dette antallet økes det neste året. Uansett må det skje en endring dersom Madla skal kunne øke antall rekrutter, i henhold til planen, forklarer Staurset: 

– Vi har nådd grensen med tanke på volum og kapasitet,  gitt at vi skal drive rekruttskolen på samme måte som i dag. Såpass ærlige skal vi være. 

Les også:

Bodde på krigsskip i ni måneder: – Du får ikke mye alenetid