Nye anbefalinger etter gjennomgang av Etterretningstjenesteloven: unngå ytterligere byråkratisering av E-tjenesten, gjennomgang av KI-bruk og klarere rammer for metodebruk for kilderekruttering.
UTVALGSLEDER: Professor Marius Emberland (stående), overleverte tirsdag rapporten om etterretningstjenesteloven til forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap).Foto: Jo Straube, Forsvarets forum
Har du tips eller innspill til denne eller andre saker? Send oss en e-post på: tips@fofo.no eller ta direkte kontakt med en av journalistene.
Tirsdag ble en ny rapport som gjennomgår etterretningsloven overlevert til forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap). Framleggelsen ble gjort i Forsvarsdepartementet.
Annonse
– Reguleringen av Etterretningstjenesten må være tilpasset tiden vi lever i. Denne evalueringen bidrar til å ivareta det. Tusen takk for arbeidet utvalget har utført, sa forsvarsministeren under framleggelsen.
Utvalget vurderer den samlede kontrollen av Etterretningstjenesten som tilfredsstillende og i tråd med Stortingets intensjoner.
– Den interne lovlighetskontrollen, forvaltningskontrollen og EOS-kontrollen fungerer. Domstolkontrollen er reell og den er effektiv, sier Marius Emberland.
Han har ledet utvalget, bestående av fem personer, som har utarbeidet rapporten. De har hatt oppdrag om å evaluere etterretningstjenestelovens virke og mulighet for kontroll av bestemmelsene i den.
Tilrettelagt innhenting
Utvalget skulle blant annet se på om rettssikkerhetsmekanismene i loven fungerer slik det var tenkt, og spesielt se på lovens bestemmelser om tilrettelagt innhenting (TI) og kontroll av dette.
TI er et system for innsamling av elektronisk kommunikasjon som krysser landegrensene, og som har vært gjenstand for debatt.
UTVALGET: F.v. sivilingeniør Einar Lunde, pensjonert stortingsrepresentant Magnhild Meltveit Kleppa, forsvarsminister Tore O. Sandvik, utvalgsleder og professor Marius Emberland og rådgiver Marte Line Ziolkowski.Foto: Jo Straube, Forsvarets forum
– Etterretningstjenesten driver som hovedregel ikke etterretning mot norske borgere. Tilrettelagt innhenting, som har stått sentralt i vårt arbeid, kan ikke brukes mot personer her i landet, med mindre det er utlendinger som opererer på vegne av en fremmed stat, sa Emberland under pressekonferansen.
TI-systemet ble godkjent for bruk i 2023, og flere har vært bekymret for at det kan tilrettelegge for masseovervåking.
– Denne saken peker på noe helt grunnleggende: Det å skille mellom innholdsdata og metadata er vanskelig å få til i praksis. Her mener vi bestemmelsene i loven må gjennomgås for å redusere risikoen for ulovlig lagring av innholdsdata, sa Emberland.
Samtidig kritiserer også utvalget muligheten for å gjennomføre ankebehandlinger i de sikkerhetsgodkjente rettslokalene i Oslo tingrett.
NYE ANBEFALINGER: Forsvarsministeren kikker gjennom den ferske rapporten.Foto: Jo Straube, Forsvarets forum
– Rommet for rettsforhandlingene er for lite til å gjennomføre ankebehandlinger. Dommere og advokater jobber i arbeidsrom side ved side og uten skjerming. Det gjør det vanskelig for aktørene å gjennomføre sitt oppdrag. Dette mener vi må utbedres, sa Emberland.
Sandvik informerte om at departementet har begynt arbeidet for å følge opp rapporten.
Anbefalinger
Rapporten ble lagt fram enstemmig, og dette er anbefalingene rundt Etterretningstjenestens virksomhet:
Unngå ytterligere byråkratisering av Etterretningstjenesten, for å ivareta effektiviteten av arbeidet.
Tydeliggjøre Etterretningstjenestens adgang til å operasjonalisere beslutningsreglene i «§§ 6-12 Beslutning om bruk av en innhentingsmetode» og «6-13 Krav til beslutningen» gjennom forhåndsdefinerte kategorier av etterretningsmål.
Klargjøre hjemmelen for kjøp av metadata fra kommersielle aktører.
Klargjøre vilkårene for søk i rådata i bulk fra åpne kilder med utgangspunkt i et søkebegrep tilknyttet en person som oppholder seg i Norge.
Klargjøre kravene til Etterretningstjenestens rettslige vurderinger ved mottak av rådata i bulk innhentet av annen stat.
Klargjøre rammen for Etterretningstjenestens deling av rådata i bulk med annen stat.
Klargjøre rammene for inngripende metodebruk i Norge for kilderekruttering og kildeverifikasjon.
Gjennomgå bestemmelsene som regulerer grensesnittet og samarbeidet mellom Etterretningstjenesten og PST med sikte på å begrense risikoen for etterretningssvikt.
Utvalget har også kommet med en rekke flere anbefalinger. Deriblant at bruk av KI for etterretnings- og kontrollformål må utredes og eventuelt reguleres, samt at bestemmelsene om tilrettelagt innhenting må gjennomgås for å redusere risikoen for ulovlig lagring av innholdsdata.
Utvalget bestod av professor Marius Emberland, jurist Fredric Holen Bjørdal, pensjonert stortingsrepresentant Magnhild Meltveit Kleppa, sivilingeniør Einar Lunde og rådgiver Marte Line Ziolkowski.