Russiske skip kan ha bidratt med droner i Europa

Droneinntrengingene i europeiske land var en taktisk suksess for Kreml og en strategisk fiasko for de europeiske luftforsvar.

Det mener den britiske tankesmia Det internasjonale instituttet for strategiske studier (IISS).

Tankesmia har undersøkt offentlige data tilknyttet 144 dronehendelser mellom august 2024 og februar 2026.

I løpet av denne perioden ble det observert droner ved flere flyplasser, militærbaser og annen kritisk infrastruktur i Europa.

Ifølge IISS må observasjonene ses i sammenheng med en bredere russisk strategi.

Russisk sikkerhetspersonell om bord

I januar 2025 ble flere større droner observert ved havna i den danske byen Køge. Tre år tidligere ble landets største militære utplassering på 20 år sendt herfra, heter det i rapporten.

Før observasjonene ved havna mistenkte danske myndigheter allerede at droner kunne bli sendt fra skipet Boracay. Skipet skal tilhøre den såkalte russiske skyggeflåten.

Da Boracay flere måneder senere ble bordet av franske soldater utenfor Frankrike, ble det avdekket at to personer i mannskapet tilhørte det russiske paramilitære selskapet Moran Security Group.

Selskapet ble grunnlagt i 2009 av tidligere offiserer i sikkerhetstjenesten FSB.

Den ene russeren hadde også tidligere jobbet for Wagner-gruppen, som tidligere deltok i krigen i Ukraina.

Ifølge IISS bekrefter funnene at det pågår en militarisering av den russiske skyggeflåten, som kan henge sammen med dronehendelsene i Europa. 

Skip nær kysten

Tankesmia har undersøkt hvor skip tilknyttet skyggeflåten befant seg når droner ble observert i ulike land.

Undersøkelsen viser at det ved flere tilfeller var russisk-tilknyttede skip nær kysten i samme periode som dronene ble sett, og at skipene ofte hadde slått av sporingssignalene sine i det samme tidsrommet.

Samtidig understreker IISS at ingen europeiske myndigheter så langt har knyttet en konkret dronehendelse til et bestemt skip i skyggeflåten. 

Mener responsen svekket Nato

Nærmere halvparten av droneobservasjonene var over militære anlegg, ifølge tankesmias undersøkelser. Over én fjerdedel skal ha vært over kritisk infrastruktur. 

Samtidig mener IISS at europeiske myndigheter manglet en helhetlig respons på droneaktivitetene. 

I Polen uttalte statsminister Donald Tusk at de kom til å skyte ned flyvende objekter som krenket deres luftrom. Samtidig sa Natos generalsekretær at alliansen ikke skulle ha som policy å ta ned droner.

At det ikke var en samlet respons, svekket Natos mulighet til å vise styrke, mener IISS.

Kremls fordel var på den andre siden at de europeiske luftforsvarene er bygget for å stå imot andre typer trusler, og at de ikke var forberedt på trusselen fra mindre droner.

Ifølge tankesmia kan Russlands mål ha vært å avdekke radareksponering, responstider og terskelen for en samlet Nato-respons. Dette mener IISS at Kreml kan ha lyktes med.

Les også

reportasje

Slik jaktar britane norske ubåtar

Kronikk

Russisk skyggeflåte utenfor Sørlandskysten

Ukraina

Ukrainsk drone truet skipsfart