#Luke 13: Feltprest Jon-Erik lengter alltid tilbake til mørketidslyset i nord

I spalten «Desemberdrillen» stiller Forsvarets forum ulike folk med tilknytning til Forsvaret, seks spørsmål rundt desember, tradisjoner og året som har gått. Spalten tar for seg en ny forsvarspersonhver dag i hele desember - som en forlenget julekalender.

Hva betyr desember for deg?

Desember er en av de månedene jeg liker alle best. Jeg husker hvordan den sitrende forventningen til jul steg fra første luke jeg åpnet i adventskalenderen da jeg var barn. Litt sånn er det fremdeles. Noen har sagt at jula er som et forstørrelsesglass. Det fine og gode i livet blir enda bedre i jula. Det vonde og triste blir tilsvarende verre. Dette erfarer jeg ofte som prest.

Mange gruer seg til jul. Men midt i alt som lugger og gjør vondt i desember, synes jeg denne tiden på året også bærer bud om at det finnes mange gode krefter blant oss som mørket ikke klarer å kvele. Krefter som strekker ut en hånd, brer om seg med varme og deler på godene. Det burde egentlig vært litt mer av desember i de elleve andre månedene i året.

Hvilken forsvarsperson ville du gitt julegave til, og hva hadde du pakket inn?

Jeg ville gitt julegave til kjøkkensjef på Porsangmoen, Eva Bråthen (vi er ikke i familie til tross for samme etternavn). Hun ville fått den som representant for alle kjøkkenansatte over hele Forsvaret, alle som hver eneste dag serverer oss næringsrik og god mat. I advents- og juletiden utfører de en spesielt viktig oppgave ved å lage velsmakende julemat til alle som har tilstedeværelse eller er på vakt. Julegaven til Eva skulle inneholdt et julehefte, hjemmelagede brente mandler og litt annet godt å spise. Tror rett og slett hun skal få julegave av meg. Den er vel fortjent.

Ditt mest minnerike sted å tilbringe desember måned?

Store deler av oppveksten bodde jeg i sør- og midt-Troms. Selv om jeg senere i livet bare har vært sørpå i desember, har jeg lengtet tilbake til jula nordpå. Jeg har særlig lengtet etter lyset i mørketiden, det som ikke er synlig på den lyse tiden av året.

Tanken på mørketidslyset over fjord og fjell, sammen med alle lysene vi tente inne i juletiden, gir mange gode minner. En av mange fordeler med å jobbe på Porsangmoen, er at jeg får gjenoppleve desember i nord-Norge. Bedre kan det ikke bli.

Hva må du ha i desember?

Jeg må ha mye julemusikk i desember. Favoritten er «Juleoratoriet» av Johann Sebastian Bach. Den blir jeg aldri lei. Men jeg er også nysgjerrig på ny julemusikk. En av favorittene dette året tror jeg blir «Væla omkring» sunget av Daniele Reyes og moren hennes, Maj Britt Andersen. Dette er Frelsesarmeens julelåt i år, og er en sang om det nære og trygge mange av oss forbinder med jul, samtidig som den strekker seg «enger ut i væla, hvor æilt itte er fredfullt som snø».

På en stillferdig måte formidler den at også denne jula må mennesker verden over kjempe og blø for rettferd og frihet. Sangen skaper undring og perspektiver over livet og verden. I tillegg til julemusikk, er tid til undring noe annet jeg setter pris på i desember.

Hvilken nyhetssak fra året som har gått, har gjort mest inntrykk på deg? Hvorfor?

Det er ingen tvil om at Russlands invasjon av Ukraina har gjort størst inntrykk. De første dagene etter invasjonene var det vanskelig å ta inn at våre naboer i øst faktisk hadde gått til angrep. Etter hvert som krigen har pågått, blir det stadig mer tydelig hvor store lidelser som påføres det ukrainske folk, men ikke bare dem.

Krigen påvirker verdens matvaresituasjon, den skaper uro i verdensøkonomien, får store humanitære konsekvenser, hindrer arbeidet med å nå FNs bærekraftmål og bidrar til risiko for opptøyer i andre land. Dette gjør meg urolig.

Hva er ditt nyttårsforsett?

Jeg har ingen egne nyttårsforsett for året som kommer. Jeg har i stedet et sterkt ønske og bønn om fred i Ukraina, og alle andre steder i verden som er herjet av konflikt og krig. Forhåpentligvis vil jeg klare å skape mer rettferdighet og fred der jeg til enhver tid vil befinne meg i året som kommer.