overvåking
Dansk sjøheimevern fulgte russiske fartøy
En russisk ubåt og en russisk korvett er fulgt av det danske sjøheimevernet i sine ferder mellom de danske øyene.
I DANSK FARVANN: En russisk ubåt i dansk farvann i mai i år. Bildet er udatert.
Foto: Marinehjemmeværnet
Kortversjon
Danske sjøheimevernet fulgte to russiske fartøy i mai som del av Nato-beredskapen Baltic Sentry for å overvåke danske farvann.
En russisk ubåt og en korvett ble fulgt, og marineheimevernet har vært i beredskap siden januar med oppdrag omtrent to ganger i måneden.
Oppsummeringen er generert av kunstig intelligens, men gjennomlest av en journalist.
Danske sjøheimevernet har i mai fulgt to russiske fartøy i dansk farvann, som del av Nato-beredskapen Baltic Sentry. Det skal gi danske militære myndigheter og Nato et bilde av situasjonen i danske farvann, og overvåke og beskytte undersjøisk infrastruktur mot sabotasje.
Det er ikke oppgitt i pressemeldingene fra det danske forsvaret akkurat hvilke datoer i mai de to russiske fartøyene seilte i dansk farvann.
Seilbåt i veien
Den ene av de to oppdragene innebar at de fulgte en russisk ubåt fra Kalundborg fjord, som ligger vest på øya Sjælland.
– Vi fulgte dem sørover i ti timer, til vi slapp dem ved sørspissen av Langelang, sier fartøysjefen på sjøheimevernets fartøy, Thomas, i en pressemelding fra det danske forsvaret. Fartøysjefen omtales ikke med etternavn.
Seilasen beskrives som stille og rolig, med unntak av en lystseilbåt som lå i veien for ubåten da den skulle passere under Storebæltsbroen. Da varslet sjøheimevernet myndighetene som overvåker trafikken ved broen. Det ble sendt ut et skip fra fiskerikontrollen, som fikk seilbåten til å flytte seg før ubåten kom til stedet.
Beredskap siden nyttår
Den andre hendelsen dreide seg om en russisk korvett av Steregusjtsjij-klassen. Korvetten seilte nordover mellom Storebælt og Kattegat, ifølge pressemeldingen.
– Utenlandske orlogsfartøyer, inklusivt de russiske, har lov til å passere gjennom Storebælt og Øresund så lenge de overholder noen nærmere fastsatte prosedyrer, men dersom de begynner å gjøre noe merkelig, skal det rapporteres. Derfor er det viktig at vi er der og holder øye med dem, sier skipssjef Kjeld i pressemeldingen. Han er heller ikke omtalt med etternavn.
Sjøheimevernet har vært del av beredskapen siden januar. I den perioden har de fått oppdrag i snitt to ganger i måneden.
