Meninger
Når skal vi beskytte storbyene våre?
Sverige har allerede etablert missilforsvar mot ballistiske og hypersoniske missiler, og Danmark er godt i gang. Foreløpig virker vi nordmenn mest opptatt av å beskytte pengebingen vår.
NASAMS: Etter innfasingen av SAMP/T NG blir Danmark det andre skandinaviske landet som etablerer missilforsvar. Danmark leier for tiden et Nasams-system fra Norge. Illustrasjonsfoto av Nasams under øvelsen Formidable Shield på Andøya.
Foto: Krister Sørbø, Forsvarets forum
Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens meninger.
Send inn kronikker og debattinnlegg til Forsvarets forum her.
Det danske forsvarsministeriet kunngjorde 12. september en politisk beslutning om å anskaffe åtte luftvernsystemer med henholdsvis middels- og lang rekkevidde innenfor en investerings- og driftsramme på om lag 58 milliarder danske kroner (cirka 90 milliarder norske kroner).
I konkurranse med amerikanske «Patriot», falt valget av langtrekkende luftvern på fransk-italienske «Eurosam SAMP/T NG». Det endelige valget av systemløsning(er) for middels rekkevidde gjenstår. I mellomtiden leier blant annet Danmark et Nasams-system av Norge.
Etter innfasingen av SAMP/T NG blir Danmark det andre skandinaviske landet som etablerer missilforsvar.
Som en kuriositet ble valget offentliggjort nøyaktig to uker etter at København hadde mottatt eksportlisens og tilbud om to Patriot-systemer med totalt seks utskytingsenheter og 56 missiler fra det amerikanske utenriksdepartementet.
Fram og tilbake
Tidlig i 2018 mottok Sverige et tilsvarende tilbud, men da på fire Patriot-systemer med totalt tolv utskytingsenheter og 300 missiler. Brorparten av missilene som ble tilbudt var av den mest avanserte typen med missilforsvarskapasitet (PAC-3 MSE). Et halvt år senere ble anskaffelsen besluttet, hvoretter utstyret ble levert i 2021 og 2022.
For et knapt år siden meldte svenskene seg på en fellesanskaffelse med Tyskland, Nederland, Romania og Spania på opp mot 1000 PAC-3 MSE missiler. Etter planen skal disse produseres ved en nyetablert fabrikk i Tyskland fra 2027.
Fabrikken, et samarbeidsprosjekt mellom tyske Rheinmetall og amerikanske Lockheed Martin, skal sikre europeisk produksjon av en rekke moderne amerikanske missiltyper.
Allerede i 2016 presenterte vår egen regjering et behov og en plan for anskaffelse av langtrekkende luftvern: «Anskaffelse av nytt langtrekkende luftvern gjennomføres i perioden 2021–2024 og integreres med Nasams II-systemet.»
Det identifiserte behovet for snart ti år siden var to komplette systemer for «å beskytte kampflybasen på Ørland, allierte mottaksområder i Trøndelagsregionen og basen på Evenes», altså rent militære mål. Men lite skjedde.
For knapt halvannet år siden opplyste Regjeringen at Norge vil anskaffe langtrekkende luftvern for beskyttelse av ett geografisk område. Oversatt fra stammespråket betyr det mest sannsynlig ett system med tre til fire utskytingsenheter.
I juni 2024 løftet Stortingets forsvarsforlik dette tilbake til to systemer, og da med et av dem øremerket for beskyttelse av Osloområdet.
Ting tar tid
I henhold til Regjeringen er det er selve anskaffelsesprosessen som vil avgjøre hvordan og når langtrekkende luftvern kan anskaffes, og når Forsvaret har bygget opp tilstrekkelig kompetanse til å sette systemet i operativ bruk. Med andre ord vil dette ta tid.
I mellomtiden fortsetter Russland angrepskrigen mot Ukraina og demonstrerer daglig hvilke mål og effekter som prioriteres. Storbybefolkningen terroriseres.
Ansvarlige stater må beskytte befolkningen sin. Et minimum bør være fire langtrekkende systemer. Som eksempel kan vi da beskytte Osloområdet, Bergen og Trondheim med nærliggende militære baser og mottaksområder samt Evenes/Bardufoss-området opp mot Tromsø. Å velge systemløsning blir et fagmilitært og til slutt politisk spørsmål.
Uansett må den langsomme særnorske tenkehetten tas av og lommeboken hentes frem. Dette blir dyrt, men i motsetning til mange mindre velstående nasjoner, som likevel gjør det, har vi faktisk råd. Som historien viser, kan det bli langt dyrere å vente.
Oljefondets verdi er i skrivende stund på drøyt 20.000 milliarder kroner. Benytter vi alene avrundingsbeløpet til missilforsvar, blir det blant Europas beste.
19. februar i år oppsummerte Danmarks statsminister Mette Fredriksen den sikkerhetspolitiske situasjonen og oppfordret sin forsvarssjef til: «Kjøp, kjøp, kjøp […] Kan vi ikke få det beste utstyret, så kjøp det nest beste.».
Hva med å ta i bruk Mette Fredriksen-metoden?
