HV-soldater fikk avslag på bruk av samisk armtegn

– Jeg jobber i Forsvaret og er stolt over å forsvare Norge om jeg må det, men jeg tenker at det i like stor grad handler om å forsvare Sápmi, sier Emma Nikodemussen, visekorporal og kompaniadjutant i HV-17 og en av initativtakerne til armtegnet, eller «flaggpatchen», som det ofte omtales som.

Til Forsvarets forum forteller Nikodemussen at hun har et ønske om at den samiske flaggpatchen skal kunne brukes av hele avdelingen. Personlig er hun opptatt av at den er med på å gjøre det samiske mer synlig i Forsvaret.

Armtegnet er produsert opp i en grønn variant som står til uniformen og en i fargene i det samiske flagget.

– I deler av Indre Finnmark er det nesten bare samisktalende, spesielt i HV-17 og mye av områdetreningen vår foregår derfor på samisk, forteller Nikodemussen.

Hun opplever at soldatene i felt er friere når det kommer til bruk av egenlagde merker, og sier at det ikke er uvanlig at forsvarsansatte går til innkjøp av patcher eller utstyr som ikke er utlevert.

– Noen har selvfølgelig vært skeptiske til at patchen brukes, nettopp fordi man er så opptatt av at man i Forsvaret skal være like, og at det er reglementer man skal følge, men de aller fleste har vært positive, forteller hun.

Les også: Finnmark landforsvar: – Man har hatt en del voksesmerter

Avslag

– Det var mange som synes det samiske flagget var en god idé. Vi hadde en enorm pågang den første uka og nå går sikkert halve HV-området i Indre Finnmark med det, sier hun.

I mars 2023 sendte Nikodemussens kompanisersjant, som likte ideen, en forespørsel til sjefsersjant i HV-17, om det var mulig for dem å bruke patchen.

Søknaden ble avslått av sjefsersjanten, der begrunnelsen blant annet var at det ikke var naturlig at man bruker en patch eller armtegn på eget initiativ, uten en god vurdering fra høyere hold.

I begrunnelsen av avslaget kommer det fram at problematikken ikke er flagget i seg selv, men at det kan legge grunnlag for at man også etablerer andre egenlagde flagg og merker.

Utfordring

Forsvarssjefens heraldiske rådgiver Claus Andreas Østby sier at han kan forstå hvorfor dette er en patch mange ønsker å gå med, men at det er flere utfordringer knyttet til å bruke egenlagde flaggpatcher og merker generelt.

I dette tilfellet representerer ikke det samiske flagget bare det samiske i Norge, men også Finland, Sverige og Russland.

– På uniformen bæres det norske nasjonalflagget uavhengig av folkegruppe eller bakgrunn. Dette gir rettigheter og beskyttelse i henhold til våre egne og internasjonale lover, forklarer Østby.

– I den tiden vi er i akkurat nå, er det viktig at man er reflektert over hva man setter på uniformen, legger han til.

Klare bestemmelser

– Er det lov å bruke egenlagde patcher?

– Det enkle svaret på det er nei. Det som står beskrevet i uniformbestemmelsen er at merker og tegn som ikke er godkjent av forsvarssjef eller grensjefene, skal ikke bæres på uniform, forklarer Østby.

Han er klar over at det er utbredt med egenlagde patcher og merker som tas i bruk i Forsvaret, noen grener flinkere enn andre og at det ikke bare handler om at disse blir godkjent eller ikke, men også hva det betyr å bekle en uniform med dem.

– Ofte opplever man at man vil så vel, men så blir det feil likevel, sier han.

Les også kronikken: Heraldikk - vår immaterielle kulturarv

Unngå å blande

Østby forklarer at den militære uniformen er mer enn et klesplagg, at den signaliserer en myndighet til å utøve makt om nødvendig og at den derfor stiller krav til den som bærer den.

– Desto ryddigere man er i bruken av ulike patcher og merker, desto lettere er det for folk å forstå hva Forsvaret gjør og hva vi gjør oss til kjenne med. Det er viktig at vi ikke blander inn det Forsvaret står for og det som er av egeninteresse, sier Østby.

– Forsvaret er en omfattende og variert sammensatt organisasjon, og må derfor være objektiv og nøytral i alle sammenhenger, avslutter han.

Norge og Sápmi

Nikodemussen sier at hun ikke ønsker at den samiske flaggpatchen skal overskygge det norske flagget, eller det landet Forsvaret skal forsvare. Hun har også forståelse for hvorfor patchen ikke ble godkjent.

– Min mening er likevel at vi forsvarer Sápmi like mye som vi forsvarer de norske områdene, og når vi står i Norge, så står vi også i Sápmi, sier hun.

Selv om den første forespørselen ble avslått, vil Nikodemussen søke på nytt.

– Jeg kommer til å bruke patchen når vi er i felt, helt til noen forteller meg at jeg ikke kan det. Og skulle noen komme opp å si til meg at jeg må ta den av, så skal jeg ikke være vanskelig, avslutter hun.

Les også:

Finnmark landforsvar og Sametinget forener krefter: – Det skulle bare mangle at Forsvaret tar tak