Nyheter

De har hatt en av øvelsens viktigste jobber 

Hver dag har skredpatruljen vært ute og sjekket forholdene, slik at striden kan foregå trygt. 

FORSVARETS VINTERSKOLE: Ståle Bjørnstad (t.v) og Torgeir Storflor er mesterinstruktører ved Forsvarets vinterskole, har vært på skredrekognosering hver dag under øvelse Cold Response.
Publisert

Øvelsen Cold Response er over, og selv om værmeldingen har meldt skredfare omtrent hele øvelsen, har alle manøvere blitt gjennomført som planlagt. 

For hver morgen har mesterinstruktørerne fra Forsvarets vinterskole, Torgeir Storflor og Ståle Bjørnstad, dratt ut med resten av laget og kartlagt skredfaren i områdene der striden har foregått. 

– Vi har ingen å miste på øvelser, så vi må gjøre det her så trygt som overhodet mulig, sier Bjørnstad. 

SKREDGRUPPE: Gjennom en rekke tester, kartla skredgruppen fra Forsvarets vinterskole skredfaren i øvingsområdet under Cold Response.

Lærdom fra Vassdal-ulykken 

I 1986 mistet 16 soldater fra Ingeniørbataljonen livet i en skredulykke i Vassdalen. 

Tips oss!

Har du tips eller innspill til denne eller andre saker? Send oss en e-post på: tips@fofo.no eller ta direkte kontakt med en av journalistene

– Det ble mer fokus på skred etter den ulykken. Derfor har det de siste førti årene vært en skredgruppe som opererer i sikkerhetsorgen på de store øvelsene, for å unngå at dette skjer igjen, forteller Storflor. 

Hvis en avdeling skal ta seg gjennom en dal, da har Forsvarets vinterskole allerede vært i området tidligere for å sjekke skredfaren.  

– Derfor er vår jobb viktig, for at manøveren kan gå trygt, men realistisk, sier Bjørnstad. 

Flere tester 

En vanlig dag for skredpatruljen starter klokken åtte om morgenen. Da går patruljen gjennom hvordan været har vært i løpet av natten, og hvordan været vil bli utover dagen. 

SKRED: Lenger opp fra området Bjørnstad og Storflor kartlegger, kan man se restene av et snøskred. At et skred har gått, kan bety at faren er høyere i området, men det burde likevel testes nøyere, ifølge mesterinstruktørene.

– Så drar vi ut og opp på fjellet, der vi sjekker snødekket på forskjellige høyder, forskjellige eksponeringer, og leter etter skredproblemer, forteller Storflor. 

Ute på skredpatrulje tester de enkelte skråninger, for å se hvilke snøkrystaller, og hvilke typer lag snøen ligger i. 

– Da kan vi finne ut av om det kan bli farlig, både i dag, i morgen, eller flere dager senere, forklarer Storflor videre. 

Skredgruppen har hovedsaklig to tester de bruker for å sjekke skredfaren.

– Vi har en som heter spadetesten, hvor vi sjekker om det er lag vi ikke kan se.

Hovedtesten heter ECT: extended column test.

– Der graver vi ut en snøblokk som vi tester med progressiv vektbelastning, for å se om vi faktisk klarer å utløse et miniskred, sier Storflor.

Testresultatene skrives ned i en loggbok.

Kartleggingsarbeidet foregår hele dagen, og nærmere kvelden møtes alle makkerparene som har vært ute, og de blir enige om et skredvarsel. 

– Hva skjer hvis dere setter et varsel om høy skredfare? 

– Hvis vi setter en så høy skredfare i et område, sånn at våre avdelinger ikke kan gå gjennom, så stopper manøveren. Da må manøveren finne en omgående akse, så de kan finne et annet område å kjøre gjennom, forklarer Bjørnstad. 

Målet er likevel å holde varselet så lavt som mulig, slik at manøveren kan gå som planlagt. 

– Og manøveren har kunnet gå som den ønsker hele øvelsen, så vi har gjort jobben vår, avslutter Bjørnstad.

Powered by Labrador CMS