USA vil ha femprosent-mål: – Umulig for flere Nato-land

En felles front for Ukraina og kraftig økning i Nato-landenes forsvarsbudsjetter vil være tema under utenriksministermøtet som starter i Antalya i Tyrkia onsdag, ifølge Espen Barth Eide. 

Utenriksministeren har nettopp landet i den tyrkiske badebyen, men vil nok tenke mer på prosentmål og krig i Europa enn is og badehetter de neste dagene. 

– Umulig

USAs utenriksminister Marco Rubio har sagt at også han skal delta på det uformelle møtet som pågår onsdag og torsdag denne uka. 

Tallet har svirret lenge. USA presser nå hardt på at Nato-landene skal gå fra å bruke to til fem prosent av brutto nasjonalprodukt på forsvar. 

– Vi kommer til å si at beslutningen tas på toppmøtet, men at vi kommer til å støtte en forhøyet ambisjon. Der ligger vi relativt godt an, men vi er tydelige på at det må skje i sammenheng med at det er enighet om at alliansens felles hovedtrussel er et aggressivt Russland, sier Eide.

Nato har sitt årlige toppmøte i Haag i Nederland i slutten av juni.

Under det uformelle møtet er det ingen vedtak som skal fattes, men det gjør at det kan være større rom for diskusjoner. Eide legger til at en økning fra to til fem prosent er en voldsomt stor økning.

– Det er umulig for flere europeiske land å bruke fem prosent på kun forsvar, og det tror jeg det er umulig å bli enige om for flere europeiske land, sier Eide. 

22 av de 32 medlemslandene i Nato nådde målet om å bruke minst to prosent av BNP på forsvar i fjor, og Norge var blant dem med 2,21 prosent.

Men Eide sier han tror femprosent-målet kan gå – om de går for «Rutte-modellen». Generalsekretæren i Nato har nylig foreslått en alternativ modell. 

– Jeg tolker det som at Nato-landene da vil bruke 3,5 prosent til forsvar, mens de resterende prosentene kan gå til andre områder som er forsvars- og sikkerhetsrelevante. Med den forståelsen, kan det å bruke fem prosent være mulig, sier han. 

– Må brukes klokt

Eide trekker fram at pengene som skal brukes, må brukes effektivt.

– Vi vil støtte initiativer som gjør at vi får mer ut av pengene. Som tidligere forsvarsminister vet jeg at penger i forsvarssektoren kan brukes klokt og mindre klokt. Mindre klokt er om man for eksempel fortsatt tillater spredningen på forskjellige standarder, sier han. 

Eide trekker fram at grepene EU gjør med «Readiness 2030» er et steg på riktig vei. 

– Vi må videreutvikle den positive utviklingen de siste ukene, der USA beveger seg nærmere Europa. Det er også viktig at USA ser at Ukraina prøver. Presset på Putin er mye sterkere om vi står sammen, sier han. 

Felles røde linjer

Det har hersket stor usikkerhet rundt forhandlingene i Tyrkia mellom Ukraina og Russland. Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj har sagt at han kun vil møte Putin personlig, mens Kreml har vært taus om hvem det er som vil møte opp i Istanbul torsdag. 

– Det kan tenkes at Putin og Zelenskyj møtes i morgen. Det vet jeg like mye om som deg. Om de gjør det, vil det sveve veldig over møtet, men det er uansett positivt at det tyder på at det går mot en form for forhandlinger, sier Eide.

Han understreker at det er av stor betydning at de har et felles budskap og støtter Ukrainas røde linjer. Man kan ikke forvente at ukrainerne vil godta at det gis noen formell juridisk aksept for tapte territorier. Det kommer ikke til å gå, slår Eide fast. 

– Ukrainerne selv har jo sagt at de innser at de ikke vil kunne kontrollere alt med en gang, men de krever også å være en fullt suveren stat med rett til å gjøre sine egne valg. Og de vil ha varig fred, ikke bare en pause, sier ministeren. 

LES OGSÅ:

Analyse

En fremtid uten Amerika

norden

Skrev under på avtale i Finland

Norge

Ti land vil ha tettere Ukraina-samarbeid