Statsminister Jonas Gahr Støre og Storbritannias Keir Starmer møttes i Oslo for å diskutere tettere samarbeid med Ukraina under et årlig møte med Joint Expeditionary Force (JEF).
JEF-landene ønsker å inkludere Ukraina i militærøvelser og styrke opplæringsbistanden, men medlemskap er ikke aktuelt.
Oppsummeringen er generert av kunstig intelligens, men gjennomlest av en journalist.
Nede ved Skur 38 ved Oslo havn møttes statsminister Jonas Gahr Støre og Storbritannias statsminister Keir Starmer på KV Jan Mayen fredag ettermiddag.
Annonse
Dette skjedde i etterkant av Joint Expeditionary Force (JEF)-møtet som fant sted i Oslo torsdag og fredag.
Fredag ble det annonsert at de ti JEF-landene inviterer Ukraina tettere inn i sikkerhetssamarbeidet. Blant annet går det ut på at JEF-landene ønsker mer samarbeid om øvelser med ukrainerne.
– Har dere snakket mer konkret om hvilke eller hvilke type øvelser ukrainerne skal delta på?
– Det har ikke vi diskutert nå, men vi har gitt forsvarsministerene våre i oppdrag å se på hvor det kan være naturlig, sier Støre til Forsvarets forum.
Det er imidlertid ikke snakk om medlemskap for ukrainerne.
– Vi ønsker å se et tettere samarbeid mellom JEF-strukturen og Ukraina. Ukraina er ikke en del av JEF fordi det er en nord-europeisk konstellasjon, men vi tar kontakt med Ukraina for å se hvordan vi kan tilby vår støtte, sa Støre til pressen da han ankom Oslo rådhus fredag morgen.
Dette er Joint Expeditionary Force
JEF er en britisk ledet koalisjon der ti land deltar: Storbritannia, Danmark, Estland, Finland, Island, Latvia, Litauen, Nederland, Sverige og Norge.
JEF skal blant annet kunne stille styrker for å respondere raskt på kriser i den nordligste delen av Europa. Den kan også stille styrker til internasjonale operasjoner ledet av Nato, FN eller andre.
JEF skal utfylle Nato-samarbeidet, styrke felles sikkerhet i våre nærområder og bygge opp under vår felles forsvarsevne.
Fire punkter
Det trekkes fram fire konkrete punkter i det forsterkede partnerskapet:
Ukrainsk deltakelse i relevante militærøvelser, høynivåmøter og fora
Videreutvikling av opplæringsbistanden til Ukrainas væpnede styrker
Økt gjensidig læring om moderne krigføring og teknologisk nyskaping
Forberedelser for mer omfattende ukrainsk involvering i fremtidige JEF-aktiviteter
Transatlantisk samarbeid var også på planen, samt hvordan samarbeide om arktis og nordområdene. Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj deltok på deler av møtet digitalt, og statslederne på Grønland og Færøyene deltok også i samtalen fredag.
Avkrefter fregatt-prat
Tips oss!
Har du tips eller innspill til denne eller andre saker? Send oss en e-post på: tips@fofo.no eller ta direkte kontakt med en av journalistene.
Norge står i år overfor det som kan bli den dyreste offentlige investeringen siden F-35-flyene. I Forsvarets langtidsplan står det at vi skal kjøpe minst fem nye fregatter. Den første skal etter planen overføres til drift i 2031.
Dette vil nok koste flerfoldige milliarder kroner. Én fregatt har en anslått kostnad på mellom 7 og 12 milliarder. De fire landene det står mellom å kjøpe fra er Storbritannia, Frankrike, Tyskland og USA.
Men Støre avkrefter at han og Starmer har snakket om fregatter – ikke engang mellom linjene.
Noe Starmer imidlertid er opptatt av, er Norges bidrag i det britiskledede oppdraget i Stillehavet. Norge gjennom KNM Roald Amundsen er den eneste nasjonen som skal seile sammen med britene gjennom hele oppdraget – i åtte måneder.
– Han er veldig opptatt av det. Starmer var til stede da flåten seilte fra Storbritannia. Og han har nevnt betydningen av at Norge er med med et fartøy der, både før og nå. Så det legger britene veldig stor vekt på, sier Støre og fortsetter:
– Det å seile tett med britene, det er ikke nytt for Norge. Det har vi gjort mange ganger før. Men å gjøre det til disse farvannene, det er nytt. Det er jo et veldig stor lære-element, også for oss, sier han til Forsvarets forum.
