beredskap
Kommunetoppledere tviler på egen beredskap
Flertallet av kommunedirektørene tviler på kommunens beredskapsevne i krise eller krig.
BEREDSKAPSØVELSE: Bildet er fra en stor sivil-militær øvelse i Kragerø i mai i år.
Foto: Jo Straube, Forsvarets forum
Under halvparten av norske kommunedirektører tror at kommunen vil være i stand til å opprettholde samfunnsviktige funksjoner i to uker i alvorlige kriser og krig.
43 prosent tror at kommunen vil klare det i stor eller svært stor grad, 52 prosent svarer «i noen grad» og to prosent vet ikke eller vil ikke svare.
Det kommer frem i den årlige kommunedirektør-undersøkelsen til Kommunal rapport.
Kun 2,6 prosent tror at egen kommune vil klare det i liten eller svært liten grad.
Kommunedirektør Tommy Johansen i Stord kommune i Sunnhordland er blant disse, til tross for at kommunen har beredskapsplaner og kriseledelse som øver jevnlig.
Ifølge Johansen er det allerede utfordrende å drifte organisasjonen med dagens rammer.
– I lys av den situasjonen vi står i nå, har beredskap på svært kort tid fått et helt annet innhold enn det vi har levd med de siste 30 årene. Å tro at kommunene skal være i stand til å takle det nye trusselbildet uten særskilte tiltak, er i beste fall naivt, sier Johansen til Kommunal rapport.
Christian Fredrik Fotland i Alver kommune, kommunen som huser oljeraffineriet Mongstad, frykter personellmangel dersom krig eller krise skulle oppstå.
– Vi har et ganske aktivt forsvar og heimevern som rekrutterer i stor grad fra kommunens ansatte. Hvis HV trekker ut mange lærere og sykepleiere og andre fra kommunale tjenester, tror jeg det kan bli krevende å opprettholde alle tjenestene på alle tjenestestedene, sier Fotland til Kommunal rapport.
Kommunen har spurt Heimevernet om kopi av HVs utkallingslister, men har fått nei på dette. Alver kommune lager derfor egne lister. Dersom krise eller krig oppstår, kan en mulig løsning være å omdisponere personell.
– Heimevernet får prioritet nummer én i en slik situasjon. Da går Forsvaret først, sier Fotland.
