Meninger
Vi må styrke understøttelsen av militære operasjoner
Fortsetter man å øke kampstyrkene i langtidsplanen uten en tilsvarende økning av understøttelsen, blir det netto mindre understøttelse.
STØTTE: Skal Norge få mer forsvarsevne ut av investeringene som gjøres nå og fremover, kommer vi ikke utenom investeringer også i støttefunksjoner som sanitet og logistikk, skriver innleggsforfatterne. Illustrasjonsfoto av Sanitetsbataljonen under Nordic Response 2024.
Forsvarets forum
Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens meninger.
Send inn kronikker og debattinnlegg til Forsvarets forum her.
Det er få ting vi sikkert vet at vi trenger i en fremtidig krig. Det vi likevel vet, er at vi trenger solid understøttelse av militære operasjoner.
Historien er full av eksempler på kriger som er tapt fordi beredskapen og utholdenheten var for lav, totalforsvaret var ikke koblet på eller trent og ledelsen hadde for stor tro på at dette kom til å bli en rask affære.
Kortere og lengre fredsperioder blir benyttet til å ta ut fredsdividende. I 1937 så sov store deler av Europa, også Norge.
Helt nødvendig
I totalforsvarsåret 2026 er vi et annet sted, både hva gjelder daglige operasjoner og Forsvarets beredskap for raskt å bli klar. Utholdenheten må vi jobbe videre med, både innen Forsvaret og i samfunnet gjennom totalforsvaret.
Det er ikke gitt at fremtidige kriger avgjøres av store og kostbare våpensystemer som jagerfly, stridsvogner og fregatter. Alle typer militære systemer og operasjoner trenger imidlertid understøttelse.
Skal Norge få mer forsvarsevne ut av investeringene som gjøres nå og fremover, kommer vi ikke utenom investeringer også i støttefunksjoner som sanitet og logistikk.
Godt trent understøttelse
Uansett om vi i fremtiden skal forsvare oss mot stridsvogner, droner, missiler eller biologiske våpen, må de militære styrkene ha omfattende og godt trent understøttelse.
Understøttelse omfatter personell, logistikk, medisinsk støtte, militær ingeniørstøtte, finansiering og avtaler med organisasjoner og ressurser utenfor de væpnede styrkene i totalforsvaret.
Det siste er viktig, for uten totalforsvaret vil forsvarsevnen svært raskt bli uttømt. Det er hele samfunnet som fører forsvarskamp i en fullskala krig, ikke bare soldater. Samarbeidet mellom den sivile og militære delen av totalforsvaret må derfor være planlagt, ressurssatt og øvet.
Nettopp derfor har Forsvarets logistikkorganisasjon et overordnet ansvar for koordineringen med resten av totalforsvaret, samtidig som sjef Forsvarets sanitet har det overfor den største beredskapssektoren i Norge, helsesektoren.
I tillegg koordinerer øvrige aktører i Forsvaret med totalforsvaret innen sine områder. Vi som har ansvar for logistikk og sanitet, har et spesielt ansvar for å sammenstille Forsvarets behov for støtte fra de andre sektorene.
Lavere effekt for kampstyrkene
Understøttelsens betydning er ikke ny, men stadig like aktuell. Nylig uttalte en ukrainsk kollega at hver såret eller syk soldat som kan returnere til tjeneste, er en strategisk seier. Det sier mye om helsas betydning i krig.
Heldigvis har vi i Norge begynt å erkjenne dette.
Etter råd fra forsvarssjefen har regjeringen og deretter Stortinget blitt enige om at Forsvarets logistikkorganisasjon og Forsvarets sanitet skal samles i en ny avdeling — Forsvarets operative støttekommando (FOSK) — for en mer helhetlig og samordnet understøttelse.
Sammenslåingen bidrar også til mer effektiv utnyttelse av ressursene som settes av til understøttelse. Men fortsetter man å øke kampstyrkene i langtidsplanen uten en tilsvarende økning av understøttelsen, blir det netto mindre understøttelse.
Det gir lavere effekt for kampstyrkene som følge av underdimensjonert etterforsyning, og flere soldater vil få fatalt eller dårligere utkomme av medisinsk behandling.
Vi trenger derfor å styrke understøttelsen av militære operasjoner til lands, til vanns, i lufta, i det digitale rommet, i rommet og i informasjonsmiljøet. Vi må klare å ta imot og støtte allierte styrker som kommer til unnsetning, og militær sanitet må få pasientene frem til det sivile helsesystemet.
Dette kommer vi til å argumentere for i våre anbefalinger til Forsvarets gjennomføringsplan og til forsvarssjefens fagmilitære rådgiving til regjeringen. Kontinuerlig utvikling av understøttelsen er viktig for å lykkes med gjennomføring av langtidsplanen.
Vi kommer til å lykkes – både gjennom Forsvaret og sammen med resten av totalforsvaret.
