Nyheter

ENDRING I HEIMEVERNET?: HV-soldater holder vakt under besøket av «USS Mount Whitney» i 2021.
ENDRING I HEIMEVERNET?: HV-soldater holder vakt under besøket av «USS Mount Whitney» i 2021.

Innkalling skaper hodebry for bedrifter – foreslår «maksgrense» på 28 år for militær HV-tjeneste

– La oss si at halvparten av HV-styrken blir kalt inn. Da begynner vi å se systemet kollapse, sier Odin Johannessen i Næringslivets sikkerhetsråd.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Økt bruk av Heimevern-soldater de siste årene har blottlagt en ny utfordring. De etterlater kritiske hull hos bedriftene der de jobber til vanlig. En løsning er å sette en slags øvre aldersgrense.

Tips oss:

Har du tips eller innspill til denne eller andre saker? Send oss en e-post på: tips@fofo.no eller ta direkte kontakt med en av journalistene.

Direktør Odin Johannessen i Næringslivets sikkerhetsråd foreslår at soldatene ikke kalles inn til militær tjeneste etter de er fylt 28 år, men heller har oppmøteplikt på jobb som en del av tjenesten i Heimevernet.

«28-årsgrense» for militær disposisjon

– Det handler om å forstå at totalforsvaret og totalberedskapen i dag må inkludere næringslivet. Aktørene må inn, og vi kan ikke løse det gjennom militær rekvisisjonsmyndighet. Skal den militære delen virke, må sivilsamfunnet i bunnen virke, slik vi ser det i Ukraina nå, sier Johannessen til Forsvarets forum.

Dermed har de sendt inn følgende forslag til Forsvarskommisjonen:

– Sammen må vi utarbeide et nytt system som ivaretar de hensyn som må være der for at et moderne forsvar og totalforsvar skal fungere. Konkret foreslo vi at kanskje man bare skal være militært disponert til man er 28 som hovedregel, så er det selvfølgelig ingen regel uten unntak. Etter fylte 28 er man mobiliseringsdisponert, og har oppmøteplikt i butikken eller varebilen selv om krigen kommer, sier han.

VIL HA ENDRING: Odin Johannessen er tidligere sjef i Hæren, og leder nå Næringslivets sikkerhetsråd.
VIL HA ENDRING: Odin Johannessen er tidligere sjef i Hæren, og leder nå Næringslivets sikkerhetsråd.

Forslaget inngår i en rapport om Norges organisering for å håndtere sammensatte trusler som er sendt inn til Forsvarskommisjonen. Næringslivets sikkerhetsråd har også kommet med muntlig og skriftlig innspill til Totalberedskapskommisjonen.

NHO-undersøkelse: Mister kritisk personell

I en månedlig medlemsundersøkelse gjort av Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO), oppgir ni prosent av de spurte bedriftene i november at «kritisk viktig personell kalles inn til tjeneste i Heimevernet». Den høyeste andelen var det i bedrifter som har 50 eller flere ansatte: Der svarte 14 prosent at de ble påvirket av at kritisk personell blir innkalt til HV-tjeneste.

For bedrifter med mellom ti og 49 ansatte, svarte elleve prosent det samme, mens blant de som har under ti ansatte oppga kun fem prosent at dette var noe de opplevde.

Totalt deltok 3260 bedrifter. Det var Næringslivets sikkerhetsråd som ba om å få med spørsmålet om Heimevernet i undersøkelsen, som ellers handler om hvordan sikkerhetssituasjonen påvirker bedriftene.

Annerledes enn vanlige HV-øvelser

Johannessen forteller at de begynte å undersøke innkallingenes påvirkning på bedrifter under koronapandemien, da Heimvernet ble bedt om å bistå politiet i overvåkning av grenseoverganger.

– Da opplevde enkelte yrkesgrupper at de som ble kalt inn hadde kritiske funksjoner i virksomheten, eller ikke kunne erstattes. Det var ikke så mange som ble kalt inn da, men det gikk veldig fort, sier Johannessen til Forsvarets forum.

Blant disse trekker han fram renholdere, lastebilsjåfører og butikkmedarbeidere – særlig i dagligvarebransjen.

Da de to Nord Stream-ledningene i Østersjøen ble utsatt for det som trolig er sabotasje, ble det satt inn ekstra bevoktning rundt norske olje- og gassanlegg. Heimevernet ble kalt inn for å bistå politiet. Johannessen sier dette blir annerledes når enn når det kalles inn til vanlig HV-øvelse.

– Da er du varslet om det i god tid i forveien, og du vet det varer en viss periode. Her var det et operativt behov som oppsto, og ingen kunne egentlig si noe om varigheten av det.

– Kan se systemet kollapse

– Det er under ti prosent i undersøkelsen som oppgir at dette er et problem. Er det god nok grunn til å gjøre om på hele systemet?

– Så absolutt. Det uttaket vi har hatt til nå har vært veldig begrenset. Vi vet at det er andre effekter som ikke kommer frem av denne undersøkelsen, og allikevel ser vi disse effektene. Vi kommer til å gjenta denne undersøkelsen over tid, sier han, og fortsetter:

– La oss si at halvparten av HV-styrken blir kalt inn. Da begynner vi å se systemet kollapse. Det som skjer nå er ikke en systemkollaps, men en indikator på at det vi har hevdet faktisk er riktig, og at man har klart å håndtere det med uttaket i dag. Det er bedre å ta tak i problemet når man har fått indikasjonen. Om vi ikke hadde gjort det, ville vi sviktet liv- og tjenesteplikt, mener Johannessen.

Han mener man ikke bør legge ansvaret over på den enkelte soldat.

– Vi kan ikke la den enkelte som står i spagaten måtte velge: «Heimevernet eller jobben min?». Da skyver man ansvaret for beredskap ut til den enkelte, og det blir veldig feil. Det nasjonale systemet vi bygger må være så godt at samfunnet og Forsvaret skal virke, slik vi ser det gjør i Ukraina i dag, sier Johannessen.

Johannessen understreker at han ikke ønsker å bli oppfattet som negativ til Heimevernet eller Forsvaret, men at man må passe på at man ikke spenner bein på hverandre:

– Det er derfor vi etterlyser en mer helhetlig plan. Hvordan fordeler vi kompetansen?

Sjef for HV: – I utgangspunktet litt skeptisk

Sjef for Heimevernet Elisabeth Michelsen er i utgangspunktet skeptisk til ideen om å ha en 28-årsgrense for militær HV-tjeneste.

– Jeg har ikke sett forslaget, men om HV skal ha en øvre aldersgrense på 28 år for tjeneste kan det redusere effekten av HV som beredskapssystem, sier hun.

VIL HA DEBATT: Sjef for Heimevernet, Elisabeth Michelsen.
VIL HA DEBATT: Sjef for Heimevernet, Elisabeth Michelsen.

Hun begrunner:

– Det er mange ting som øker hos HV-soldatene knyttet til verdien av dem for oss. Både sivil kompetanse, nettverk, tilgang til ressurser er noe som gjerne øker med alderen. Dette har mye verdi i den grunnberedskapen HV står for i hele Norge. Om vi skulle satt grensen på 28, hadde vi kun hatt tilgang til en veldig ung del av befolkningen, som er gode soldater, men ikke vevd inn i sivilsamfunnet på samme måte.

Ikke likt i Agder og Finnmark

Michelsen sier Heimevernet har et tett og godt samarbeid med NHO, LO, kommunene og statsforvaltere om beredskapen i forskjellige HV-distrikt. Det er viktig å ha gode mekanismer for vurdering om det er HV-tjeneste eller den sivile jobben som er viktigst, sier Michelsen.

– Vi har gode diskusjoner om hva som må beskyttes, og hvordan sivilsamfunnet og Forsvaret skal henge sammen. Det er ikke en lik tilnærming i Agder og i Finnmark, for å ta et eksempel.

Selv om Michelsen ikke er enig i forslaget om en «28-årsgrense» på stående fot, ønsker hun diskusjonen velkommen.

– Dette er viktig å diskutere, og med konkrete forslag er det mye lettere å ta debatten, mener hun.

Powered by Labrador CMS