Nyheter

ENGASJERT: Sjefssersjant i Brigade Nord, Jon Rune Rønneberg er svært engasjert i å følge med på soldatenes utvikling når de avtjener førstegangstjeneste i brigaden.

Sjefssersjant om varslingssaker: – Jeg sitter med konstant dårlig samvittighet

Sjefssersjant i Brigade Nord, Jon Rune Rønneberg snakker om tiltakene for å ivareta den mentale helsen til soldatene i Forsvaret i nord. Og hvordan de jobber for å unngå uønskede hendelser.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

– Det er en grunn til at sjefene har fått stilling som bataljonssjef, de tar dette på høyeste alvor, og det er viktig at de opplever tillit til den jobben de legger ned hver dag for å ivareta sitt personell, sa sjefssersjant i Brigade Nord, Jon Rune Rønneberg til Forsvarets forum i februar.

Tips oss:

Har du tips eller innspill til denne eller andre saker? Send oss en e-post på: tips@fofo.no eller ta direkte kontakt med en av journalistene.

Ifølge han jobber Brigade Nord kontinuerlig med å bli bedre på håndteringen av saker som omhandler mobbing og seksuell trakassering i Forsvaret, og enda viktigere hvordan de kan unngå at dette skjer i fremtiden.

– De skal føle seg trygge

I 2022 var flere øyne vendt nordover etter at ulike saker kom frem i media.

Silje Falmår stod i februar frem i NRK med sin historie om tiden i førstegangstjenesten i Stridstrenbataljonen på Bardufoss. Historien førte til at forsvarsministeren innkalte til et møte med forsvarsledelsen og tillitsvalgte for å snakke om trakasseringssaker.

– Det er jo ingen tvil om at de sakene som kommer fram i media påvirker meg personlig i stor grad. Det er jo et signal om at det er noen som ikke har det greit. Man kan spekulere i hvor stor mørketallene er, men for meg så er det helt irrelevant. Disse jentene og guttene er vår fremtid, de skal føle seg trygge og ivaretatt, punktum, poengterer han.

Konstant dårlig samvittighet

Sjefssersjanten sier at det ikke er noen tvil om at sakene har en skjerpende virkning. Han tror at de endringene i varslingshåndteringen som nå er innført i Forsvaret, vil gjøre at også Brigade Nord vil stå bedre stilt for å ivareta saker som dette i fremtiden.

– Jeg sitter med konstant dårlig samvittighet for bataljonssjefene spesielt, og sjefene på lavere nivå. For jeg vet hvilke belastning de opplever. Jeg ser den jobben de gjør, og det legges ned en enorm innsats for å ivareta personellet sitt.

Rønneberg mener at trivselsundersøkelsen som soldatene svarer på hvert år kan være en indikator på en trend rundt hvordan soldatene har det i tjenesten.

– Utover undersøkelsen har den enkelte bataljon i Brigade Nord god dialog med de tillitsvalgte, noe som jeg opplever blir mer og mer strukturert i form av ukentlige møter, påpeker han.

Få dimisjoner

Sjefssersjanten ser stor verdi i å ta del i innrykkene i brigaden. Det er en stor andel av de vernepliktige som skal avtjene sin førstegangstjeneste i Hæren i nord. Han sier det er sunn, norsk ungdom som møter opp til innrykk.

– Vi ser det i økende grad, da det er utrolig få som blir dimittert på innrykksdagen. Og vi ser allerede tendenser til at det er færre som dimitterer under rekruttperioden.

Les også: Førstegangstjenesten: 1 av 10 fullfører ikke

Etter årets januar-innrykk viste tallene som Forsvarets forum har fått tilgang på at 1092 møtte opp på innrykksdagen på Sessvollmoen. 50 personer falt fra første dag, og per 17. februar var det 93 rekrutter som hadde dimittert.

– Årsakene til dimisjon er i størst grad grunnet problematikk rundt rygg og gange, men også allmenn helse og psykisk helse.

Fremtidige kolleger

Rønneberg forteller at de ønsker at alle soldater som er inne til førstegangstjenesten skal behandles som potensielle fremtidige kolleger.

– Jeg mener at de er en kollega allerede fra starten, for vi er alle soldater i bunnen. Jeg kan lære utrolig mye av en vernepliktig soldat, de er svært oppegående og reflekterte ungdommer. De er alle et viktig tannhjul inn i brigadesystemet.

Sjefssersjanten ønsker at en meningsfull hverdag for en soldat skal gå ut på at tjenesten er god og at de forstår hensikten med hva de gjør uavhengig om det er utdanning, trening eller øving.

– Hvis vi klarer å gi soldatene en god hensikt med det vi gjør, så vil det bidra til at hverdagen deres blir mer motiverende, og kvaliteten i det vi gjør blir enda bedre.

KOLLEGER: Etter å ha fullført førstegangstjenesten ble Andrea Westbye ansatt i Brigade Nord hvor hun jobber tett med sjefssersjanten og sjefen for brigaden.

Mentorordning

I Brigade Nord er det iverksatt flere holdningsskapende tiltak for å bedre hverdagen for soldatene. «Ikke i mitt lag»-samtalene er nå implementert i samtlige bataljoner.

Det viktigste lokale tiltaket i brigaden er det de kaller for mentorordning. Det startet innledningsvis med de avdelingene som har innrykk to ganger i året. Mentorordningen går ut på at den eldste kontingenten tar et ansvar overfor den nye kontingenten for å redusere innrykks-reaksjonene.

– Det var med tanke på at det kun var seks måneder siden den eldste kontingenten selv stod i samme situasjon. De har fersk hukommelse på hvordan det påvirket dem å være helt nye, og på den måten vet de hva rekruttene har behov for av oppfølging utenfor tjenestetiden, sier Rønneberg.

Les også: Et spørsmål om tillit til forsvarssjefen

Powered by Labrador CMS