Nyheter

GRENSEN: Kosoviske politimenn ved grensen nord i Kosovo. Den serbiske minoriteten i Kosovo bor hovedsaklig i den nordlige delen av landet.
GRENSEN: Kosoviske politimenn ved grensen nord i Kosovo. Den serbiske minoriteten i Kosovo bor hovedsaklig i den nordlige delen av landet.

Kosovo fyller 15 år og har ikke løst konflikten med sin serbiske minoritet

15 år etter at Kosovo erklærte sin uavhengighet, er den nye staten bare delvis anerkjent og fortsatt preget av de etniske motsetningene som fødte republikken.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Kosovo var det siste landet som løsrev seg da Jugoslavia gikk i oppløsning etter murens fall. Fram til uavhengighetserklæringen 17. februar 2008 var Kosovo en provins i Serbia.

Tips oss:

Har du tips eller innspill til denne eller andre saker? Send oss en e-post på: tips@fofo.no eller ta direkte kontakt med en av journalistene.

Landet er litt større enn Rogaland og har rundt 1,8 millioner innbyggere. Ifølge det statistiske kontoret i Kosovo er rundt 90 prosent etniske albanere og 5–7 prosent etniske serbere.

Langvarig ustabilitet

De fleste vestlige land har anerkjent Kosovo. Men verken Russland, Kina, Serbia eller India har anerkjent statsdannelsen. Under halvparten av FNs medlemsland anerkjenner Kosovo som egen stat. Serbia hevder at Kosovo fortsatt inngår i landets territorium.

Den langvarige usikkerheten og ustabiliteten har bidratt til at utenlandske investorer enten holder tilbake, eller trekker seg ut. Når også nær en tredel av arbeidsstyrken er arbeidsledige, ender Kosovo som ett av de fattigste landene i Europa.

Les også: Kosovo-krigere dømt for vitnepåvirkning.

Væpnede sammenstøt

I desember i fjor satte Serbia sine militære styrker i høyeste alarmberedskap som et svar på voldelige sammenstøt mellom serbiske demonstranter og politi.

Serbia anmodet Nato om å få sende 1.000 soldater inn i Kosovo for å roe gemyttene. Nato, som fortsatt har en fredsbevarende styrke på 3.700 soldater i Kosovo, avviste blankt anmodningen fra Serbia.

Nato vil stille opp for Kosovo, sa Jens Stoltenberg i august i fjor. Les mer her!

Urolighetene brøt løs da regjeringen i Kosovo i fjor sommer ga en to måneders frist for serberne i nord til å omregistrere bilene sine til landets bilskilt istedenfor de serbiske skiltene som er i bruk.

Etnisk serbiske ordførere, dommere og 600 polititjenestemenn sa opp sine stillinger, og mange demonstrerte i protest.

Framstår som farlig

I etterkant av sammenstøtene fikk en av investorene i Pristinas nyeste kjøpesenter et renn av telefoner fra bekymrede utenlandske interessenter.

– Internasjonale selskaper som skulle etablere seg for første gang i Kosovo, utsatte åpningen av sine butikker på grunn av urolighetene. For dem framstår Kosovo som en farlig region, sier investor Fatmir Zymberi.

Serbia betaler lønn og infrastruktur

Den langvarige etniske striden er sterkest i nord, mot grensen til Serbia, der 50.000 etniske serbere er majoritetsbefolkning i en rekke kommuner. I disse områdene betaler Serbia utgiftene for lokaladministrasjon, lærere, leger og utbygging av infrastruktur.

De lokale serberne frykter at godene som nå dekkes av Beograd, kan forsvinne. De frykter også å bli tvangsflyttet fra gratis offentlig helsetjeneste fra Serbia til det privatiserte helsevesenet i Kosovo.

De etniske serberne i nord anerkjenner ikke regjeringen i Pristina eller Kosovo som land. Deres hovedstad er Beograd, og de betaler ikke skatt verken til Kosovo eller Serbia.

EU og USA gikk inn som meklere i desember, og Kosovo gikk med på å utsette omregistrering av bilene til utgangen av 2023. Det så ut til å roe ned situasjonen noe.

Les også: Terje Strat får medalje for psykisk skade i Kosovo.

Fredsplan fra EU og USA

ØNSKER FRED: Den serbiske presidenten Aleksandar Vucic under en tale i Beograd 23. januar.
ØNSKER FRED: Den serbiske presidenten Aleksandar Vucic under en tale i Beograd 23. januar.

Men vestmaktene presser fortsatt på for å få partene til å akseptere en fredsplan som ble lagt fram i juli i fjor. Ifølge planen skal Serbia slutte å blokkere Kosovos representasjon i internasjonale organisasjoner som FN.

Kosovo skal på sin side forplikte seg til å danne en sammenslutning for de serbiskdominerte områdene i nord. Fredsplanen krever også at begge parter oppretter representasjonskontorer i hverandres hovedstad for å løse pågående konflikter.

Positiv med forbehold

Den serbiske presidenten, Aleksandar Vucic, ser ut til å være klar for å gi sin tilslutning til fredsplanen. Han advarer nasjonalistiske parlamentsmedlemmer om at alternativet er en ødeleggende isolasjon fra resten av Europa.

Kosovos statsminister Albin Kurti sier også langt på vei ja til fredsplanen, men med forbehold. Han frykter at det skal danne seg en ministat i de serbiskdominerte områdene.

POSITIV: Kosovos statsminister Albin Kurti er positiv til fredsplanen, men frykter dannelsen av en serbisk ministat i nordlige Kosovo.
POSITIV: Kosovos statsminister Albin Kurti er positiv til fredsplanen, men frykter dannelsen av en serbisk ministat i nordlige Kosovo.

Tre måneder etter de dramatiske hendelsene har det roet seg på overflaten.

– Men det er mange væpnede menn å se. Lunta er kort. Jeg er mer bekymret enn på lenge for en konflikt i nord som kan utløse represalier i sør, sier Marko Prelec. Han er analytiker i den Brusselbaserte tenketanken International Chrisis Group.

Les også: Dekorert norsk eks-soldat er forsvarsminister i Kosovo.

Ber om kompromiss og fred

Rundt byen Mitrovica i sør bor det like mange etniske serbere som i nord mot grensen til Serbia. De kjører biler med skilt fra Kosovo, betaler skatt og strøm til myndighetene. Grisebonden Slavoljub Djuric vil ha fred nå.

– Jeg vil ikke flytte. Hvis vi garanteres sikkerhet, er det her jeg vil bo. Lederne i Kosovo og Serbia må søke kompromiss og gjøre noe for at folket skal leve gode liv. Krig har aldri gjort noe godt for noen her, sier Djuric.

Les også: Tidligere forsvarstopp utnevnt til FN-koordinator i Kosovo.

Powered by Labrador CMS