Nyheter

Gunnar Holm Ringen i PWC leverte fredag rapport om Forsvarets varslingsrutiner til forsvarssjef Eirik Kristoffersen.
Gunnar Holm Ringen i PWC leverte fredag rapport om Forsvarets varslingsrutiner til forsvarssjef Eirik Kristoffersen.

Ekstern evaluering av varslingsystemet: – Klare forbedringsområder

PwC har undersøkt Forsvarets håndtering av 55 varslingssaker. Fredag leverte de sin evaluering til forsvarssjefen.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

– Forsvaret har håndtert varslingssaker for svakt, sa forsvarssjef Eirik Kristoffersen etter at Gunnar Holm Ringen, leder for PwCs avdeling for gransking og etterlevelse og sikkerhet hadde lagt frem den eksterne granskningen av Forsvarets varslingssystem.

Tips oss:

Har du tips eller innspill til denne eller andre saker? Send oss en e-post på: tips@fofo.no eller ta direkte kontakt med en av journalistene.

Hele rapporten er lagt ut på Forsvarets nettsider.

Revisjons- og rådgivningsselskapet PwC ble i sommer valgt til å gjennomføre en ekstern vurdering av Forsvarets varslingssystem. Det siste halve året har en rekke mediesaker belyst enkelthendelser der varslingssaker er kritikkverdig håndtert og konsekvensene av sakene har vært mangelfulle.

Ringen sa at PwC har gått gjennom 55 saker i sin undersøkelse. De mener Forsvaret har klare forbedringsområder. Ringen redegjorde for at det er en del særtrekk ved Forsvaret som påvirker varslingsprosessen:

  • Gradshierarkiet
  • Kommandolinjene
  • Hyppig rotasjon i stillingene
  • At folk bor og jobber sammen
  • At Forsvaret er mannsdominert
  • At Forsvaret er spredt over flere lokasjoner

Lokal håndtering satt på spissen

Ringen sier til Forsvarets forum at det er på de mer alvorlige sakene at utfordringene med lokal håndtering blir satt på spissen. Dette har PwC sett på, og kommet med anbefalinger til tiltak.

– Det ene går på roller og organisering. Forsvaret har noen særtrekk som øker risikoen for kritikkverdig atferd, og det må man kompensere for. Det gjør man gjennom å se på hvordan man innretter varslingsordningen sin. I dag vil jeg si at man nesten underbygger de sårbarhetene gjennom den lokale håndteringen, sier han.

For å unngå dette mener han at man må ha en større kompetanse, mer kapasitet og en større avstand til de hendelsene som har skjedd.

Forsvarssjefen sa i sommer at håndteringen av varslingssakene er en krise for han, men at det først og fremst er en krise for de som har opplevd å bli utsatt for mobbing, seksuelle overgrep, utestenging og trakassering.

– Rapporten fra PwC bekrefter antagelsene jeg hadde i sommer. Her er det mye å ta tak i, og rapporten har vist at vi kan forbedre oss på en rekke områder, sier Kristoffersen til Forsvarets forum.

REDAKTØR: Michael Baas Bottenvik-Hartmanns var med på arbeidet rundt den foreløpige rapporten som ble sendt til statsråden.
REDAKTØR: Michael Baas Bottenvik-Hartmanns var med på arbeidet rundt den foreløpige rapporten som ble sendt til statsråden.

En av de som lyttet til fremlegging av rapporten var oberstløytnant Michael Baas Bottenvik-Hartmanns. Han jobber til daglig med temaet, og var redaktør på den foreløpige rapporten som ble sendt til statsråden, han er ikke overrasket over det som ble lagt fram under pressekonferansen.

– Dette her bekrefter de foreløpige funnene vi gjorde, det som er fint er at PwC har gått tungt inn og dokumentert våre foreløpige antagelser. I den grad vi skal være glad for det, så er det et bilde på at vi klare å skaffe oss en viss oversikt selv.

– Har forventet for mye

Noe av det som kom frem i rapporten var blant annet at linjeveien for varslingene har vært uklare. Dette er noe forsvarssjefen er enig i, og vil derfor heve kompetansenivået til de som skal håndtere saker som kommer inn.

– Det langsiktige arbeidet er å legge dette inn i utdanningsprogrammet ved krigsskolen og befalsskolen. Det kortsiktige tiltaket er å sikre at linjelederne vet hvilken støtte de kan få. Det er ikke sånn at linjelederne skal være eksperter på håndtering av slike saker, men det skal være kompetente organisasjoner som skal kunne gi støtte og behandle vanskelige saker.

Rapporten viser at mange saker har vært håndtert på lokalt nivå. PwC foreslår derfor tiltak slik at sakene kan håndteres på et mer sentralt nivå.

– Jeg vil si at vi har forventet for mye av de yngste linjelederene i behandling av komplekse og utfordrende personalsaker, slik som varslingsakene har vært, sier Kristoffersen.

Et av forslagene til PwC er at det fortsatt skal være en hovedregel å varsle i linja, og at linjeleder skal kunne motta varsler.

– Vi mener at hvis det ikke er bagatellmessige forhold, men mer alvorlige forhold, så skal alltid driftsenhetens varslingsgruppe kobles inn. De skal være både rådgiver, støtte og eventuelt overta undersøkelser hvis det er nødvendig med undersøkelser, poengterer Ringen.

Klart innen neste sommer

Forsvarssjefen forteller at det foreløpig ikke er klart hvordan instituttet for varsling skal se ut, men at uavhengig av hvor man er i Forsvaret, skal man alltid kunne varsle sentralt.

– Vi skal finne ut hvilke kriterier som skal gjelde for hvordan nivå sakene skal behandles på i Forsvaret, da må vi også finne ut om vi skal motta varslene sentralt eller lokalt først.

Arbeidet som skal legges ned er stort, men Kristoffersen hevder at det skal være klart innen neste sommer.

– Vi må ha et godt system for de som sier i fra, men også for å bedre dokumentasjonen og motoriteten på alt det vi gjør, og alt det vi ikke gjør. PwC-rapporten er ett spor, men vi har også satt ned en plangruppe i forsvarsstaben som jobber med tiltakene vi får anbefalt, men også ytterligere tiltak, sier han.

PwC mener at mange av sakene burde vært dokumentert bedre, og at det i noen saker også skulle vært mer undersøkelser.

– Et annet viktig funn er at saker som blir anmeldt til politi, også gitt videre til militærpolitiet, ikke blir fulgt opp utover det saken gjelder. Det er vel så alvorlig for arbeidsmiljø, sier PwC-lederen.

PwCs hovedvurderinger

Forsvaret har organisert mottak og oppfølging av varslinger på en måte som ikke kompenserer for særtrekk og sårbarheter.

• Saksbehandling på «lavest mulig nivå» i linjen preges av at det er liten kapasitet og kompetanse på håndtering av varslingssaker lokalt.

• Inndeling av saker som enten varslingssaker eller henvendelser innebærer en risiko for at varslingssaker feilaktig kategoriseres som henvendelser, og dermed ikke blir fulgt opp som en varslingssak.

• Ivaretakelsen av og informasjonen til de involverte partene i varslingssakene har i flere tilfeller ikke skjedd på en tilstrekkelig god måte. I nær halvparten av sakene er ikke informasjonsplikten overholdt.

• Forsvaret har hatt for lite fokus på å gjenopprette arbeidsmiljøet utover den konkrete situasjonen varselet gjelder, inkludert arbeid av forebyggende karakter.

• Det oppstår et aktivitetsvakuum i arbeidsgiversporet når FMPA (Forsvarets militærpolitiavdeling) eller politiet foretar etterforskninger i saker som har sitt utspring i varsler om kritikkverdige forhold.

• Dagens retningslinjer er for overordnede og oppleves tidvis uklare og gir lite veiledning for hvordan varsler skal saksbehandles.

• Forsvaret mangler en helhetlig oversikt over saker, uavhengig av kategorisering - som er viktig for å kunne avdekke svakheter på tvers av Forsvaret.

• Forsvaret vet ikke om tiltakene som blir anbefalt faktisk blir iverksatt.

• Systematiske svakheter skaper risiko for at militære ledere ikke benytter hele sitt handlingsrom ved utmåling av sanksjoner.

• Det foreligger misforståelser, eksempelvis når saker blir henlagt av politiet, som hindrer rett reaksjon.

• Det foreligger ikke tilstrekkelige organisering og rutiner for å ivareta likebehandling hva gjelder reaksjon og sanksjon.

• Forsvaret har ikke sikret en kontinuerlig og helhetlig opplæring på varslingsområdet.

Forsvaret har en uttalt nulltoleranse for mobbing og seksuell trakassering. I september publiserte Forsvarets forum saken Varslerne, der 170 varslingssaker er gjennomgått med formål om å kartlegge konsekvensene de har fått.

– Det var ikke kultur for å si fra eller for å håndtere det når noen sa ifra, sa daværende hovedverneombud i Hæren, Thomas Norman Hansen om én av sakene Forsvarets forum omtalte.

I et senere intervju har han slått et slag for å ta varsling «ut av linja», altså at det ikke bør være nærmeste sjef som behandler varsler. Forsvarets forum erfarer at det samme har vært tema i sentralt hold i Forsvaret.

PwC-rapporten anbefaler ikke direkte at varsling skal tas ut av linja, men at:

«For å sikre en god struktur for eskalering av saker hvor lokal håndtering er uhensiktsmessig, anbefaler PwC at det utarbeides en eskaleringsmatrise som fastsetter kriterier for når en sak skal overføres til høyere nivå. Av relevante momenter i matrisen vil kunne være sakens alvor/karakter, kompleksitet og personene involvert».

Anbefalte tiltak om roller og organisering:

1. Ny sentral enhet: Etablere en sentral varslingsenhet som er fagansvarlig på området

2. Styrke varslingruppene: Styrke og videreutvikle varslingsgrupper i alle/ sentrale driftsenheter som skal bistå både linjen og sentral varslingsenhet

3. Dedikerte ressurser: Avgi tilstrekkelig med dedikere ressurser til den sentrale varslingsenheten og varslingsgruppene

4. Tydeligere mandat: Utarbeide et tydelig mandat som sikrer den sentrale varslingsenheten myndighet knyttet til anbefaling av om tiltak og sanksjoner, herunder arbeidsrettslig oppfølging og reaksjon

5. Bedre sammensetning av ressurser: Legge til rette for en ressurs- og kompetansesammensetning for bedre håndtering av flere typer varslinger, herunder økonomiske misligheter, HMS- og sikkerhetshendelser

6. Sikre at alvorlige saker løftes: Utarbeide en eskaleringsmatrise som fastsetter vurderingsprinsipper og regulerer steg-for-steg når, hvordan og til hvem saker går videre fra sentral varslingsenhet, lokale kompetanseenheter eller andre ikke-saksbehandlende varslingsmottakere

7. Samlet oversikt: Etablere samlet oversikt over varslingssaker og andre avvik/ hendelser for hele Forsvaret som grunnlag for oversikt, kvalitetsforbedring og rapportering

8. Teknisk løsning: Etablere en teknisk løsning i Forsvaret som supplerende varslingskanal som tilrettelegger for anonym varsling og kommunikasjon med anonyme varslere, og åpner for mottak av varsler fra eksterne

9. Ekstern bistand: Vurdere å anskaffe ekstern bistand til støtte i håndtering av utvalgte varslingssaker

Rutiner

10. Samordne retningslinjer: Oppdatere, justere og samordne de generelle retningslinjene og rutinene knyttet til varsling. Sørge for kun ett sett med dokumenter gjeldende for alle

11. Veiledende retningslinjer: Sikre at retningslinjene veileder i de konkrete problemstillingene og vurderingene som oppstår i gjennomføringen av en varslingssak

Kultur og opplæring

12. Sentralt og helhetlig opplæringsprogram: Etablere et sentralt og helhetlig opplæringsprogram i med en behovsbasert tilnærming basert på rolle og funksjon

13. Nødvendig kompetanse: Sikre at ansatte med særlig ansvar innen varsling har nødvendig kompetanse, herunder etablere oppfriskningskurs obligatorisk for linjelederfunksjonen

14. Årlig informasjon: Sikre at ledere årlig informerer alle sine ansatte om varslingsordningen

15. Informasjonskampanje: Gjennomføre informasjonskampanje om Forsvarets varslingskanal og betydningen av denne

Powered by Labrador CMS