Kinas svenske gullbro

Sverige oppfører seg lik en naiv person som med åpne øyne lar seg sjarmere av en rik bølle med velkjent vold og frihetsberøvelse på rullebladet.

Det er bare å følge nedtellingen til 2049 og 100 års markeringen av den kommunistiske revolusjon: Da skal Kina ha gjennomført sitt uttalte mål om å trone alene på toppen som verdens udiskutable stormakt — størst økonomisk og på høyde med USA militært.

Svensk-kinesisk massedans

Sverige jakter intenst på informasjon for å skjønner mer av hva Kina holder på med. Både helikopterblikk og lupe tas i bruk.

Kina er Sveriges største handelspartner i Asia. Ifølge svensk UD handler rundt 10.000 svenske selskaper med Kina. Over 600 svenske bedrifter er etablert i landet, og flere av disse har vært der i årevis. I 2019 eksporterte Sverige varer for 71 milliarder svenske kroner til Kina, og importerte for 91 milliarder.

For mange svensker blir det ugreit når brudd på menneskerettigheter i Kina settes opp mot både blågul utenrikshandel og den økte trusselen mot Sveriges sikkerhet. I årene fremover kan Sverige illustrere kommunistgigantens ambisjoner om å erobre VM-titlene i verdensherredømmets tyngste vektklasser.

Kineserne tar både kjøkkenveien, bilveien, sjøveien og den usynlige luftveien i bruk for å nå sine globale mål.

Les også: Putins havn på Gotland

Hånden på rattet i mer enn Volvo

Lovlig og ulovlig åler dragen seg inn i det svenske samfunnet: Kina eier Volvo, drifter t-banen i Stockholm, har kjøpt seg kinoer og er sentral utbygger i Europas største vindmøllepark i et øde skogsområde nær Pietå i Nord-Sverige.

Deler av et kinesiskeid hotell i Vällingby vest i Stockholm mistenkes for i praksis å være en kinesisk politistasjon. Det svenske sikkerhetspolitiet Säpo bekreftet sist høst overfor SVT at det finnes slike «politistasjoner». Det avviser den kinesiske ambassaden i Stockholm, som kaller det et kinesisk «servicekontor».

Den kinesiske dragen lever uansett ikke alene, men har en stor familie — også i Sverige. I 2020 erkjente svenske myndigheter at de kunne for lite. Sommeren for snart tre år siden opprettet derfor regjeringen som en hastesak et Kina-senter tilknyttet Utrikespolitiska institutet.

– Det er viktig å forstå hvordan Kina fungerer på dypet for å være bedre rustet i vår relasjon, sa daværende utenriksminister Ann Linde.

Siden opprettelsen i 2021 har senteret ansatt et tosifret antall forskere, analytikere og andre med omfattede Kina-kunnskap.

Advarsler på advarsler

Svensk sikkerhets-og forsvarspolitikk påvirkes av kineserne på flere områder. Asiatene vil for eksempel samarbeide om halvledere, som er viktige elektroniske komponenter i militærindustrien.

Tross amerikanske advarsler vant det kinesiske selskapet Nuctech i fjor anbudet om å bygge deler av sikkerhetskontrollen på Arlanda flyplass utenfor Stockholm. Nuctech er svartelistet i USA, fordi selskapet skal ha sterke bånd til det kinesiske kommunistpartiet og forsvaret.

—Ingen kan konkurrere på pris med Nuctech. Det er ikke normale priser, sier forfatteren av boken «China's Quest for Foreign Technology», Didi Kirsten Tatlow, til det amerikanske nyhetsbyrået AP.

Kineserne har vært dyktige til å kopiere vestlig teknologi, ofte i samarbeid med og med hjelp fra Vesten. Etter hvert har Sverige og andre vestlige land fått problemer med å følge med på hvordan Kina går videre og utvikler avansert teknologi på egenhånd.

Men noe nytt er synlig: Nå er det Kina som krever at deres løsninger skal vinne frem i de internasjonale organisasjonene for standardiseringer. Det fremgår av rapporten «Dynamiken i den Indo-pacifiska regionen – ett handelspolitiskt perspektiv», utgitt av svenske Kommerskollegium i fjor.

Svensk nei til noen farer

Totalförsvarets forskningsinstitut (FOI) kartlegger mest mulig av Kinas aktiviteter i Sverige.

Säpo (sikkerhetspolitiet) poengterer at Kina er svært aktiv i Sverige og at det ikke er tvil om gjentatte kinesiske cyberangrep.

Innspill til forsvarskommisjonen:

Nye forutsetninger for Norge i det nordiske forsvarssamarbeidet

Det ferske Kina-senteret mener at den kinesiske faren ikke bør overdrives, men understreker samtidig at det er et betydelig potensial for å bli påvirket av stormaktens dataangrep både i svenske kommuner og statlige virksomheter.

Derfor får ikke kineserne alt de peker på. Telegiganten Huawei tapte etter en runde i retten da de ble nektet å få være med på utviklingen av det svenske 5G-nettet. Det var et merkbart prestisjenederlag.

For fem år siden kjempet kinesere for å få bygge Europas mest moderne dypvannshavn i Lysekil, mellom Svinesund og Göteborg. Den lokale ordføreren sa ja, men måtte gi seg da det svenske forsvaret ropte varsko.

Stadig nye Kina-jegere

Mye tyder på at svenskene i løpet av året vil etablere et system i statsapparatet som gransker investeringer og oppkjøp i sikkerhetssensitiv industri. Det skal etter planen gjennomføres av myndigheten for strategiske produkter i Sverige, som tilsvarer UDs seksjon for eksportkontroll i Norge.

I tillegg har den nye regjeringen allerede utnevnt en egen ambassadør og spesialutsending til det østlige Asia: Erik Widman. Den sentrale diplomatens oppdraget er knyttet til Sveriges formannskap i EU.

Widman har tidligere samordnet EUs felles utrikes- og sikkerhetspolitikk. Deretter var han Sveriges første ambassadør for klima og sikkerhet. Nå spisser han spisskompetansen på Kina, pluss tre av regionens demokratier som svenskene har et godt forhold til: Taiwan, Sør-Korea og Japan.

Farlig også med grønt samarbeid?

Handel, investeringer og økonomi er vevd sammen, og når felles svenske og kinesiske interesser er aktuelt blir ofte dødsstraff, overvåking, sensur og andre brudd på menneskerettigheter i Kina tema.

Når det handler om grønn omstilling, utløses ikke den samme kritikken. Klodens fremtid har bedre omdømme og lavere demonstrasjonspotensiale. Kina har et velutviklet samarbeidet med svenskene i sin hjemlige produksjon av solcellepaneler.

Det er likevel ikke uproblematisk å videreføre et normalt samarbeid om selv bærekraftig energi. Årsaken er at også denne teknologien er så avansert at den kan påvirke svensk sikkerhet. Det forsterkes av at kinesiske selskaper i utlandet er lovpålagt å samarbeide med sikkerhetsmyndighetene i hjemlandet.

Les også: Sverige klarer ikke å beholde viktige offiserer og soldater

Fra gastronomi til tåregass

Det er to menneskealdre siden Kina tok kjøkkenveien inn også i Sverige. Ifølge et gammelt nordisk ordtak går veien til mannens hjerte gjennom magen, og i år er det seksti år siden den første kinesiske restauranten åpnet i Stockholm. I lokalene serveres fortsatt retter fra Sichuan-provinsen, Pekingand med duft Beijing og spesialiteter fra Hong Kong.

Les også:

Østersjøens forsvarsperle

Utvikling i Hong Kong er ytterligere ett av stikkordene som de siste årene har tent varsellamper i Sverige. Midt i sine åkrer av skyskrapere har kineserne slått ned demokratiet i den tidligere britiske kolonien som Storbritannia trakk seg ut av i 1997.

Det er flere år siden dagens svenske statsminister sa at «Hong Kong er bare ett av flere tegn på det større spørsmålet om Kinas innflytelse i verden».

Ole Brumm har tapt

Både lokalt og nasjonalt har svenske myndigheter vurdert dilemmaer med penger inn og menneskerettigheter ut.

Virkeligheten viderefører det sterke behovet for både kinesisk kapital og en moralsk kamp mot kinesiske brudd på menneskerettigheter. Det er et uløselig, varig dilemma. Ole Brumm har utspilt sin rolle. Sverige får ikke både penger fra Kina og menneskerettigheter i Kina. Tøybamsens velmente «Ja takk, begge deler» fungerer ikke i praksis. For ikke å blø økonomisk på hjemmebane, tåler svenskene stadig urett som ikke rammer dem selv.

Flere kommuner og regioner har imidlertid fått nok for lengst. Västerås, Åmål, Linköping, Borlänge og region Dalarna har allerede brutt flere års samarbeid med kinesiske lokalsamfunn om bl.a. byutvikling, omsorg, kultur, utdannelse og kildesortering.

Forskere fra Kina

Heller ikke Sveriges fremste institusjoner for forskning og utdannelse slipper unna. Nyttig og utviklende svensk-kinesisk samarbeid kan ha uheldige bivirkninger.

I januar skrev Dagens Nyheter om Uppsala universitet, Lunds universitet, Kungliga Tekniska högskolan og Karolinska Institutet som noen av de svenske lærestedene som i lang tid har ønsket kinesiske forskerstudenter velkomne.

De er kommet til Sverige via Chinese Scholarship Council (CSC). Ifølge dokumenter avisen har fått tilgang til må studentene signere en hemmelig avtale om lojalt å tjene kommunistregimet. De risikerer «konsekvenser» hvis de ikke gjør som de kinesiske myndigheter vil.

Karolinska Institutet har samarbeidet med CSC i mange år. Rundt 30 kinesiske doktorander har hvert år kommet til Stockholm. Nå er døren stengt.

Les også: Tettere militært samarbeid mellom Russland og Kina

Dragkamp om en forlegger

Kinas globale ambisjoner kan leses i landets utallige aktiviteter i Sverige. Det store i det lille kan også tas ned til én persons skjebne:

Den kinesiskfødte forleggeren Gui Minhai ble svensk statsborger i 1992. Ifølge Kina er han likevel ikke svensk. Derfor mener kineserne at det kun er snakk om et indre kinesisk anliggende at han for tre år siden ble dømt til 10 års fengsel i Kina.

Ukraina:

Nato-topp: Et vendepunkt i historien ­

Det føyer seg inn i et bredere bilde. I 2020 varslet Kinas daværende ambassadør Gui Congyou bl.a. økonomiske konsekvenser for Sverige fordi kulturminister Amanda Lind delte ut en pris fra svenske PEN til Gui Minhai. Ambassadøren var heller ikke nådig mot svenske medier som skrev kritisk om Kina.

—Det trengs en felles strategi og felles europeisk handling overfor Kina, sa dagens statsminister Ulf Kristersson, som nå leder Sveriges formannskap i EU.

Siden har kineserne fått en ambassadør med innestemme i Stockholm, men landets politikk er ikke endret. Sverige opplever Kina minst like aggressivt som før. Derfor intensiveres også kartleggingen.

På lag med EU og USA - og Nato

Få måneder etter regjeringsskiftet i oktober i fjor er det ikke tegn til noen ny svensk Kina-politikk.

Utenriksminister Tobias Billström har mye «Carl Bildt-opprør» i seg. Han har arvet Gui Minhais sak, men vil trolig gå stille i akkurat de dørene den første tiden.

Under Sveriges EU-formannskap første halvår 2023 styres EUs strategi etter alle solemerker videre i en samforståelse med det transatlantiske Kina-perspektivet.

Som opposisjonsleder sa Ulf Kristersson at den frie verden ikke kan tillate Kina «å diktere vilkårene, verken for vår handel eller for vårt demokrati». Han er fortsatt opptatt av at Sverige, EU og USA her har felles interesser å forsvare.

Natos strategiske konsept fra Madrid i juni omtaler Kina som en konkurrent. Derfor mener også Sverige det. På Nato-møter som drøfter Kina vil ørene være svenske deltageres klart viktigste organ.

Symbolet midt i Stockholm

Kineserne hjelper svenskene med mye forskjellig, til og med som trafikale tannleger i Stockholm. Odontologer kan erstatte en tann som mangler. En ny, kunstig tann kobles til nabotennene med hver sin bro. Valget står stort sett mellom hvitt porselen eller en gullbro dekket med hvitt porselen.

I Slussen i hjertet av Stockholm, mellom Gamla Stan og Söder, har kineserne beholdt det tilsynelatende gullet på. I 2020 kom en 145 meter lang og 3500 tonn tung gullforgylt bro sjøveien helt fra Kina.

Den ble ikke bare løftet opp på hedersplass i det nye trafikknutepunktet. Det er tradisjon for kongelig deltagelse ved broåpninger i Sverige, men i Slussen vakte det oppsikt at hele tre generasjoner kom for å gjøre stas på den nye gullbroen: kongen, kronprinsessen og prinsesse Estelle.

Da var det ikke noe som vitnet om at flere partier i den svenske Riksdagen mente at Kinas ambassadør hadde oppført seg på en måte som kvalifiserte til utvisning.

Les også: Svensk militærstrategi på kongsdatterens timeplan

Innholdsrik kinesisk eske

I den kinesiske eske er eskene like i formen og nesten like i størrelse, men bare nesten. Derfor kan flere av dem legges ned i hverandre.

Sverige var det første vestlige landet som opprettet diplomatiske forbindelser med Folkerepublikken Kina. Det skjedde allerede i 1950, året etter den kommunistiske maktovertagelsen.

Sverige har ambassade i Beijing, generalkonsulat i Shanghai og Hongkong — og nøyer seg med et handelskontor i Taiwans hovedstad Taipei.

Sverige er urolig for Kinas truende skyggeboksing i retning Taiwan. Med ambassadør Widmans transatlantiske argusøyne følges den minste bevegelse for å fange opp om Taiwan rykker nærmere å bli Asias Ukraina.

Å observere Kina er å bli med jorda rundt. Kinesernes svært omfattende interesse for og aktiviteter også i Afrika og Arktis er ikke glemt, så herved nevnt.

Strategien er å skaffe informasjon og innflytelse. Kineserne er her allerede.

Kina sprer seg og skjuler sine spor.

Også i Sverige.

Les også:

Sveriges marine runder et halvt årtusen