Afrikansk dominans i rangering av glemte kriser

Generalsekretær Jan Egeland i Flyktninghjelpen karakteriserer krisen i Kongo som en av de verste i det 21. århundre.

– En dødelig kombinasjon av økende vold, alvorlig sult og internasjonal neglisjering har skapt en enorm krise som krever en enorm hjelpeinnsats. Men i stedet er millioner av mennesker som lever helt på kanten av stupet, glemt av det internasjonale samfunnet og overlatt til seg selv, sier Egeland.

Torsdag presenterte han den nedslående lista over hvilke konflikter verdenssamfunnet vender ryggen til tross for skrikende behov.

Lite utskifting

Lista preges av gjengangere. Åtte av de ti landene som løftes fram var også med i fjorårets rangering. Kongo og Kamerun har de siste årene vekslet på å være nummer en og nummer to på lista. Kamerun toppet lista i 2018 og 2019, mens Kongo fikk den tvilsomme førsteplassen i 2017.

Venezuela og nykommeren Honduras er de eneste ikke-afrikanske landende på 2020-lista. I Venezuela har mer enn fem millioner mennesker flyktet fra undertrykking, mat- og medisinmangel og hyperinflasjon. En av tre venezuelanere er nå uten matsikkerhet og 30 prosent av barna under fem år er ifølge rapporten underernært.

De øvrige landene på årets liste er Burundi, Nigeria, Burkina Faso, Etiopia, Den sentralafrikanske republikk og Mali.

Burkina Faso var nykommer da landet i 2019 fikk tredjeplassen på lista. Burkina Faso-krisen var den raskest voksende fluktkrisen i fjor der tallet på sultrammede nesten tredoblet seg til over tre millioner.

Tre kriterier

Rangeringen blir til etter at Flyktninghjelpen har analysert 40 kriser der mer enn 200.000 mennesker er drevet på flukt og målt dem opp mot hverandre etter tre kriterier: Mangel på internasjonal politisk initiativ, mangel på medieoppmerksomhet og mangel på finansiering av nødhjelpsarbeidet.

– Koronapandemien har forverret situasjonen ytterligere for millioner av mennesker som allerede slet for å overleve. Den lille inntekten de hadde har i mange tilfeller falt bort, behovene har skutt i været og den nødvendige finansieringen av hjelpearbeidet uteblir, sier Egeland.

Mindre nødhjelp

For første gang på 20 år ble de globale appellene om støtte til hjelpearbeid mindre enn halvfinansiert. Hittil i år er bare 12 prosent av appellen om støtte til Kongo finansiert.

– Vi kan ikke tillate at millioner av fordrevne kongolesere fortsetter å lide i skyggen av andre kriser. Det er behov for at vi sammen tar ansvar for å sette strek for disse lidelsene en gang for alle, sier Jan Egeland.