Nyheter

ØKT OVERLEVELSE: Hans Flagestad, sjef for materiellseksjonen ved Hærens våpenskole samband viser frem en Sisu, som er bygd om til en mobil kommandoplass.

Slik skal brigadeledelsen overleve i krig

ALTA (Forsvarets forum): Nye trusler på slagmarken i Ukraina tvinger Forsvaret til å tenke annerledes dersom de skal overleve på det moderne stridsfeltet.

Publisert Sist oppdatert

Kortversjon:

Hærens våpenskole tester ut mobile kommandoplasser i kjøretøy for å øke overlevelsen på fremtidens stridsfelt.

Erfaringer fra krigen i Ukraina viser at statiske kommandoplasser er sårbare, og spredning er nødvendig for å unngå å bli oppdaget av fienden.

Oppsummeringen er generert av kunstig intelligens, men gjennomlest av en journalist.

– Ideen er å øke overlevelsen på morgendagens stridsfelt for staber og offiserer, sier Hans Flagestad, sjef for materiellseksjonen ved Hærens våpenskole samband.

I dag kjennetegnes en militær kommandoplass av et større område med store telt og piggtråd. Ikke bare er det statisk og krever tid og ressurser å sette opp, pakke ned og flytte, men det gjør også at ledelseselementer ofte er samlet på ett sted. Det gjør dem sårbare.

Under  Nordic Respons tester Hærens våpenskole hvordan man kan flytte kommandoplassen inn i kjøretøy og utføre den samme jobben.

Flagstad forteller at det i dag er mulig å få samme tekniske løsninger inn i et kjøretøy, som på en kommandoplass. Det gjør at man kan spre ledelsen utover. På den måten blir de vanskeligere å finne og vanskeligere å treffe for fienden. Samtidig kan man flytte seg raskt.

– Alle disse faktorene bidrar til å øke overlevelsen dramatisk, sier han.

MOBILITET: Ifølge sjef for materiellseksjonen ved Hærens våpenskole vil mobile kommandoplasser kunne øke overlevelsen dramatisk for ledelseselementer i en krig der man møter en fiende som er godt rustet med våpen og teknologi.

Dyrekjøpt erfaring

Flagestad trekker frem krigen i Ukraina som et eksempel, der man har gjort seg dyrekjøpte erfaringer rundt statiske kommandoplasser, som blir lette mål for fiendens langtrekkende presisjonsild, droner og andre typer sensorkapasiteter.

– Det finnes ikke lenger noen nevneverdig trygge områder bak fronten. Fienden kan potensielt nå hele landet, og kan finne mål i store deler av landet. Det ser vi på begge sider av krigen i Ukraina, sier han.

For å bøte på den utfordringen, må man spre kommandoplassen utover, så den ikke er synlig for fienden.

– Vi må anta at russerne vil lære av dette. Da må vi være forberedt på at morgendagens stridsfelt vil være en videreutvikling av det vi ser i Ukraina.

GJEMMES: Sisuen kan ganske enkelt kamufleres og gjemmes bort.

5G og satellitter

Ifølge Flagestad skal dagens teknologi med stor båndbredde og moderne IKT gjøre mobile kommandoplasser gjennomførbart i årene som kommer. Slik han ser det, er den største utfordringen å få justert de informasjonssystemene Forsvaret bruker i dag, så de fungerer optimalt når man blir spredt over større områder, samt at man må endre arbeidsmetode og struktur.

– Hva er det største sårbarheten med en mobil kommandoplass?

– Sårbarheten går på det elektromagnetiske spekteret. Man er avhengig av den teknologien man har valgt, så er det høy eller høyere synlighet, for en motstander som vil prøve å detektere deg. 

Flagestad trekker også frem at dekning kan være en utfordring. Spesielt i Finnmark er infrastrukturen variabel, men det finnes løsninger for dette, blant annet bruk av SATCOM, kommunikasjon gjennom satellitter, og 5G der det er tilgjengelig.

Powered by Labrador CMS