RETNINGSVALG: Donald Trump og Joe Biden er uenige om mangt i utenrikspolitikken. Tirsdag 3. november går amerikanerne til valgurnene.Foto: AP/NTB Scanpix
Store utenrikspolitiske forskjeller på Donald Trump og Joe Biden
Under Trumps presidenttid er USAs utenrikspolitikk på mange måter blitt radikalt forandret.
Denne artikkelen er over tre år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Trumps demokratiske utfordrer i høstens valg, Joe Biden, lover et vesentlig skifte. Der Trump følger sine instinkter, ventes Biden å stå for en mer disiplinert og tradisjonell amerikansk utenrikspolitikk.
Annonse
Biden har uttalt at han som USAs president vil ta tilbake landets lederrolle i verden og styrke bånd til allierte. Budskapet skiller seg fra Trumps doktrine om å sette amerikanske interesser først.
USA holder presidentvalg om 58 dager, tirsdag 3. november.
President Donald Trump (74) stiller til gjenvalg for fire nye år for Republikanerne, med Mike Pence (61) som visepresidentkandidat.
Joe Biden (77) stiller for Demokratene med Kamala Harris (55) som sin visepresidentkandidat.
USAs president velges ikke direkte av folket, men av valgmenn utpekt av de 50 delstatene og hovedstaden Washington.
Valgmennene må i utgangspunktet stemme for den kandidaten som fikk flest stemmer ved valget.
Antall valgmenn er ujevnt fordelt mellom delstatene etter størrelse, og noen vippestater er derfor mer avgjørende enn andre.
Vippestatene er delstater der Republikanerne og Demokratene har byttet på å trekke det lengste strået. Hvilke stater som er vippestater, kan endre seg over tid i takt med demografiske og andre endringer.
Wisconsin, Michigan, Pennsylvania, North Carolina, Florida og Arizona regnes i år som de viktigste vippestatene.
Valgordningen gjør det mulig å vinne presidentvalget uten å ha flest stemmer på landsbasis, forutsatt at man vinner i de riktige delstatene.
Rundt hver fjerde velger avgir vanligvis stemme via posten, men som følge av koronapandemien ventes det i år at opptil tre av fire velgere kommer til å gjøre dette.
Samtidig med valget av president er alle de 435 setene i Representantenes hus og 35 av de 100 plassene i Senatet på valg.
Kilde: NTB
Erfaring
Biden fremmer seg selv som en kandidat med lang utenrikspolitisk erfaring.
– Jeg vet en god del om amerikansk utenrikspolitikk, og jeg har forbindelser over hele verden. De som ikke liker meg, respekterer meg, og de som liker meg, respekterer meg, sa Biden på en pressekonferanse i Delaware i juli.
Trump selger seg selv som en tøff forhandler som sikrer at man får ting gjort internasjonalt, og han hevder at Biden vil bli for mild i møte med mektige motstandere som Kina.
ØVELSER: Det er stadig spent i Sørkinahavet.Zha Chunming/Xinhua via AP
Vil styrke Nato
Biden har sagt at han vil styrke Nato, og han har tidligere spådd at fire nye år med Trump kan sette forsvarsalliansen i fare.
Trump har lagt hardere press på Nato-landene, blant annet knyttet til oppfyllelsen av 2-prosentsmålet.
– Presidenten behandler Nato – den mest betydningsrike militære alliansen i verdenshistorien – som en organisert utpresservirksomhet, sa Biden i april.
Biden kan komme til å bruke Nato for å ta opp det som blir omfattet som en kinesisk trussel mot den globale sikkerheten, ifølge Reuters.
Etter valginnblandingen i 2016 har Demokratene også blitt skarpere i tonen overfor Russland enn det dagens republikanske parti er.
IRAN: President Hassan Rouhani justerer munnbindet.Foto: AP
Bidens rådgivere har uttalt at en betydelig del av Demokratenes utenrikspolitikk vil være å rette opp det de mener er Trump-administrasjonens feilgrep. Et av dem er behandlingen av atomavtalen med Iran.
Trump trakk USA ut av avtalen, men har ikke lyktes med å få med seg USAs tradisjonelle allierte i Europa og de andre partene. Han hevder selv at Iran-presset har vært svært vellykket.
Biden vil redde avtalen ved å få med seg partene og Iran, gitt at iranerne oppfyller sine forpliktelser. Veien tilbake til forhandlingsbordet synes imidlertid uklar.
Forholdet mellom Netanyahu og Barack Obama var vanskelig, men det har blitt meldt at Biden kom godt overens med ham.
SMITTEVERN: Utenriksminister Mike Pompeo og statsminister Benjamin Netanyahu møttes i august.Debbie Hill
Biden har støttet en tostatsløsning, men vil ikke flytte den amerikanske ambassaden tilbake til Tel Aviv.
Biden har lovet at han skal være hardere i klypa i møtet med Saudi-Arabia enn Trump. Biden-leiren har framholdt at Trump har vært altfor myk, særlig i forbindelse med drapet på den regimekritiske saudiarabiske journalisten Jamal Khashoggi i 2018 og krigføringen i Jemen.
Selv om Biden og Trump begge støttet USAs invasjon av Irak i 2003, er de to nå tilsynelatende enige om å hente amerikanske soldater hjem, blant annet fra Afghanistan.
Kina og Nord-Korea
Det er ventet at Biden vil være tøffere overfor Nord-Korea enn det Trump har vært. Trump har avholdt toppmøter med Kim Jong-un, i håp om å presse landet til å stanse atomprogrammet. Det er imidlertid antatt at Nord-Korea har gått videre med det og jobber for å bygge opp et atomarsenal.
HISTORISK: President Trump håndhilste på Kim Yong-un i 2018.Evan Vucci
Biden vil antakeligvis gå inn for en lik tilnærming som Obama hadde, som gikk ut på å bygge brede allianser mot Nord-Korea for å isolere og presse landet.
Trumps forhold til Kina har variert i løpet av de årene han har vært i Det hvite hus, men har den siste tiden vært kjølig som følge av koronapandemien. I valgkampen har Trump pekt ut landet som USAs hovedfiende.
Biden-leiren har sagt at de vil sette menneskerettigheter høyere på dagsordenen i møte med Kina.
SANKSJONER: Venezuelas president Nicolas Maduro ønsker Trump å få fjernet fra makten.Matias Delacroix/AP
I Latin-Amerika, som ofte omtales som USAs bakgård, har Trump ivret for regimeendring i Venezuela og på Cuba. Presidenten har satt i gang en hard sanksjonskampanje for å fjerne Nicolás Maduro fra makten i Venezuela og få en slutt på kommuniststyret på Cuba.
Obama-administrasjonen sanksjonerte også Venezuela, men lettet på sanksjonene mot Cuba, gjenopprettet diplomatiske forbindelser og tok flere steg i retning av å normalisere forholdet som hadde vært preget av fiendskap i over 50 år. Trump har imidlertid kjølnet forholdet på nytt, blant annet ved å innføre sanksjoner.
I Mellom-Amerika har Trump ført en politikk som har tatt sikte på å presse landene til å samarbeide for å få slutt på migrasjonen til USA. Han truer blant annet med kutt i bistand. Det er ventet at Biden vil trå mer varsomt.
