Nytt om navn
Nyheter
Mobilisering skaper spenning
En folkemengde i den ukrainske byen Lviv gikk løs på bilen til soldater som jobber med innkalling. En person er pågrepet for vold.
I deler av det ukrainske samfunnet har frustrasjonen lenge vært stor over måten myndighetene mobiliserer landets menn til militærtjeneste.
Mobiliseringen gjelder i dag menn over 25 år, men spørsmålet om hvem som skal innkalles og hvordan det skal skje, er et sensitivt tema, og meningene om hva som er rett og galt, er delte og preget av sterke følelser.
Folkemengde veltet bil
Onsdag kveld endte frustrasjonen i aggresjon mot soldater som jobber med å mobilisere nok soldater til kampen mot russerne.
Videoer i sosiale medier viser en folkemengde i et mørkt nabolag i Lviv sørvest i landet som omringer og går til angrep på en bil som tilhører mobiliseringsoffiserer. Flere roper «skam» mot soldatene, og noen filmer hendelsen med mobiltelefonene sine.
Like før hadde en mann blitt pågrepet og brakt til et mobiliseringskontor, anklaget for å ha lurt seg unna militærtjeneste.
– Gruppen omringet kjøretøyet til soldatene, de oppførte seg aggressivt, ødela bilen for så å velte den, skriver rekrutteringssenteret i Lviv-regionen på Facebook.
Rundt 200 personer skal ha vært i folkemengden. Ukrainsk påtalemyndighet opplyser at hendelsen blir etterforsket.
Skal ha angrepet mobiliseringssoldat
Også ukrainsk rikskringkasting har publisert en video fra stedet. Den viser at enkelte i folkemengden river uniformen av en av soldatene.
En politimann som kom til stedet for å roe gemyttene, ble slått. En person som er anklaget for volden, ble pågrepet i løpet av 24 timer, ifølge den den ukrainske sikkerhetstjenesten SBU.
Personen risikerer nå opptil fem års fengsel.
Angrepet er ett av flere mot soldater som jobber med å mobilisere ukrainske menn til tjeneste ved fronten. I Ukraina mener flere at systemet både er korrupt og preget av menneskerettsbrudd.
Dette har ytterligere svekket entusiasmen for deltakelse i kampene mot det mange mener er en bedre utrustet russisk hær.
I juni ble dessuten en kjent kampgruppe anklaget for å ha brukt svært harde metoder mot sine soldater, og det ble også meldt at enkelte soldater hadde dødd utenfor slagmarken, skriver nyhetsbyrået Reuters.
Frykter russisk misbruk
Ordføreren i Lviv by, Andrij Sadovyj, fordømmer episoden og frykter at den kan bli brukt i russisk propaganda.
– I dag er Russland mest interessert i å få ukrainerne til å kjempe mot hverandre. Alle som brøt loven, må stilles til ansvar, sier han i en melding på Telegram.
Også Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj har uttalt seg kritisk til episoden og har omtalt den som «en veldig dårlig historie».
I begynnelsen av krigen var det knapt noe angrep på ansatte ved mobiliseringskontorene. Det ble kun meldt om fem slike saker i 2022, mens i fjor ble det registrert 341, ifølge det ukrainske nyhetsbyrået Interfax. I år er det så langt meldt om over 100 angrep.
I juni varslet Ukrainas forsvarsminister Mykhajlo Fedorov mer fleksible kontrakter for vernepliktige etter at dagens system har fått kritikk for å operere med kontrakter uten tidsbegrensning. Men de konkrete detaljene om hva som skal endres, lar vente på seg.
– Samfunnet radikaliseres
Ukrainas menneskerettsutsending Dmytro Lubinets fordømmer volden, men understreker at man også må forstå bakgrunnen.
– Når mennesker har kontaktet myndighetene i årevis og varslet om at rettighetene deres muligens er brutt, men uten at de ser en skikkelig juridisk vurdering av slike fakta, så er det uunngåelig at det skaper enda større problemer, skriver han på Telegram.
– Mistillit hoper seg opp, spenningene øker, og samfunnet er blitt radikalisert, føyer han til.
Stabssjefen til president Volodymyr Zelenskyj, Kyrylo Budanov, forsvarer militæret og sier han venter en rimelig reaksjon fra myndighetene.
– Hvis du slår og river klærne av et medlem av hæren din i dag, så tenk på hvem som vil beskytte deg mot fienden når også den slår og river av klær, men av deg, sier han.