– Nå er det mange store materiellprosjekter på gang i Forsvaret. Da blir det lite ressurser igjen til andre ting. Vi bør være mer opptatt av mulighetene som ligger i en sterkere satsing på robotikken. Med flere viktige unntak, går satsingen nærmest på sparebluss i dag, sier sjefsforsker Morten Hansbø.
Han jobber ved FFIs avdeling for forsvarssystemer. I fjor skrev han en forskningsartikkel om «Robotikk, kampkraft og bærekraft i framtidens forsvar». Der advarer han om at Norge risikerer å bli akterutseilt når autonome systemer i stadig større grad brukes på slagmarken.
– Jeg er opptatt av at vi får mest mulig operativ effekt av de store anskaffelsene, og samtidig er aktive på den andre arenaen hvor robotikken kommer for fullt, sier han.
Robotikk og kunstig intelligens gir nye trusler, men også muligheter for betydelig styrket kampkraft innenfor beskjedne økonomiske rammer.
– Vi må jobbe hardt for å utnytte det begrensede spillerommet som er igjen til å komme sterkere på banen innen ubemannede systemer. Dette vil også gjøre Forsvaret bedre i stand til å utnytte de nye bemannede plattformene mer effektivt, mener Hansbø.
Uunngåelig. I konfliktsoner som Syria og Irak er luften full av droner – mange av dem er bevæpnet. Dronene kan følge forhåndsinnstilte ruter ved hjelp av GPS eller fjernstyres, og de angriper stadig mål med små eksplosiver. Ulike stridende grupperinger utnytter de nye mulighetene som ligger i sivile hobbydroner og fritt tilgjengelige komponenter og kunnskap.
– Norske soldater kan bli utsatt for denne typen trusler, både i internasjonale operasjoner, og ved et eventuelt angrep mot Norge. Mange land og ikke-statlige aktører har en offensiv holdning til robotikk og har ikke etiske betenkeligheter med å bruke teknologien, sier Hansbø.
I mai viste det russiske forsvaret fram sin ubemannende kamprobot «Uran-9» under en parade på den røde plass. Det russiske forsvarsdepartementet har bekreftet at roboten har blitt brukt i strid i Syria.
– Jeg frykter at satsingen på robotikk blir for liten i det norske Forsvaret. Det positive er at det ikke skal så mye til for å løfte den opp på et tilstrekkelig høyt nivå. Men vi må se med friske øyne på hvordan materiell anskaffes og brukes. Robotisering er både nødvendig og uunngåelig.
Begrensninger. Et av hovedproblemene er at de store anskaffelsene i Forsvaret sluker tid og penger. I løpet av noen år skal det innfases nye kampfly, maritime overvåkningsfly, ubåter og muligens stridsvogner til Hæren. Denne typen ekstremt dyre programmer som går over flere tiår bør Forsvaret på sikt bevege seg bort fra, mener Hansbø.
– F-35 er et eksempel på en god multirolleplattform som skal sikre et femte generasjons luftforsvar. Tanken er ett verktøy som man kan bruke til «alt» og resultatet er naturligvis en rekke kompromisser.
Forsvaret låser seg til de nye bemannede plattformene i 30-40 år, og vil dermed også preges av de fundamentale begrensningene ved disse og prioriteringene som ligger bak.
Det kan vise seg å fungere dårlig når vi ser hvor store teknologiske endringer som skjer på kort tid, sier Hansbø.
Han mener at dersom behovet for å skifte ut de store våpensystemene i Forsvaret hadde kommet 5-10 år senere så hadde det vært mer aktuelt å gå over til ubemannede plattformer.
– Vi har et lite forsvar, men det holder veldig høy kvalitet. Ubemannede systemer vil raskt kunne gi vesentlig bedre kampkraft innenfor begrensede budsjetter.
Teknologi. Hansbø tar fram et bilde av en ridder i full rustning. I hånden har ridderen en Nokia-mobiltelefon som han ser på gjennom visiret. Morten Hansbø kaller det et karikert bilde på Det norske forsvaret i dag.
– Forsvaret er ridderen som utkjemper sin kamp i arenaen med den fineste tilgjengelige rustningen. Så kommer denne nye teknologien som endrer spillet. Mange i Forsvaret er veldig interessert, men problemet er at interessen ikke følges opp med nok penger til å satse. Innen femten år tror jeg Forsvaret kan få sitt «Kodak-øyeblikk», sier han.
Hansbø advarer mot at Forsvaret kan lide samme skjebne som firmaet Kodak som ikke hang med i den teknologiske utviklingen.
– Vi må være enda mer interessert i dette ellers er vi ille ute. Vi kan være etisk forpliktet til å utvikle og anvende autonome våpen for å beskytte våre egne styrker.
Dersom vi ikke er langt framme på dette feltet vil robotisering av stridsfeltet garantert forverre situasjonen for norske soldater.
Avventende. Dette alvoret har kanskje ikke Forsvaret og politikerne tatt inn over seg i tilstrekkelig grad. Hansbø mener Langstidsplanen (LTP) bærer preg av en avventende og forsiktig holdning til robotikk og kunstig intelligens. I prosessen fram mot LTP var dette sterkere med i vurderingene. Blant annet ble det vurdert å erstatte maritime patruljefly med droner.
– Problemet er kanskje at «Triton»-droner ikke har evnen til å slippe bøyer og drive ubåtjakt enda. Så lenge man ikke har et ferdig utviklet dronesystem så velger man heller noe som virker mer kjent, sier Hansbø.
I de fleste nye anskaffelsesprosesser står det i klartekst at man ønsker materiell som er ferdig utviklet. Ved å kjøpe hyllevare så utelukker man mye innovasjon og muligheten for å være først ute med ny teknologi, mener han.
–I dag venter Forsvaret for ofte på at andre nasjoner skal være først ute med å bruke et nytt system. Dersom det fungerer følger vi etter. Det er viktige unntak fra dette, men totalt sett trenger vi mer mot til å ta i bruk ny teknologi som vi delvis har utviklet selv.
Langtidsplanen. Det finnes likevel lyspunkter. Hansbø roser Sjøforsvarets avgjørelse om å benytte ubemannede farkoster til minerydding når Alta- og Oksøy-klassen skal utfases.
– Sjøforsvaret har bestemt seg for å satse på et utviklingsløp sammen med FFI og Kongsberg.
Det er en historisk viktig beslutning og det nye mineryddingskonseptet med ubemannede plattformer blir banebrytende.
Trekantsamarbeidet vil skape gode løsninger for Forsvaret, med forretningsmuligheter for norsk industri.
– Tror du vi nå har siste generasjon kampfly, stridsvogner og overvåkningsfly med personell om bord?
– Det tror jeg. Delvis på grunn av kostnadene for denne typen forsvarssmateriell.
– Etterlyser du en mer offensiv holdning knyttet til ubemannede systemer i Forsvaret?
– Ja, generelt sett. Men det finnes miljøer som er veldig fremoverlent. Et eksempel er spesialstyrkene som både ser behovet og mulighetene. De ser også at motstanderne begynner å bruke dette mot oss, sier Hansbø.
Antall. Det hjelper ikke om man har det ypperste innen et våpensystem dersom man bare har noen få av dem. Hansbø mener man oppnår større kampkraft og robusthet gjennom et stort antall relativt billige ubemannede systemer enn noen få bemannede som er ekstremt kostbare.
– Hva tror du graden av robotisering er i Forsvaret om 15-20 år?
– Den vil kunne være høy dersom vi satser litt friskere idag. Sjøforsvaret kommer til å ha en fullt operativ evne til minejakt med ubemannede plattformer. Forsvaret vil også kunne ha relativt mange små til mellomstore ubemannede luftfarkoster og kjøretøy i Hæren. Disse vil brukes til en rekke oppgaver, blant annet å finne mål, lede langtrekkende presisjonsild, til logistikk, til å støtte styrker i strid og til å plassere ut sensorer og våpen.
Ikke minst, kommer vi til å ha en sterk evne til deteksjon og mottiltak mot de nye truslene. Mottiltak vil innebære blant annet egne droner i «anti-drone-rollen», sier Hansbø.
Tankekors. Foreløpig sitter imidlertid myndighetene og Forsvaret for mye på gjerdet. Hansbø trekker en historisk parallell;
– Hver sommer ferierer jeg på Østre Bolærne hvor det er et nedlagt kystfort. Der kan man ikke unngå å tenke på forsvarshistorie og spesielt på 9. april 1940, da Blücher kom seilende inn Oslofjorden. Nordmenn viste stort mot, offervilje og handlekraft, men alt i alt møtte fienden et utdatert norsk forsvar.
Forsvaret er vesentlig bedre forberedt i dag, men er det godt nok om 15 år?
– Kodak tapte sin markedsposisjon fordi de ikke fulgte med i timen. Nasjonen Norge risikerer kanskje å tape mye mer i en fremtidig krig dersom vi ikke er mer offensive innen bruk av robotikk i Forsvaret.
For noen år siden gav Forsvaret ut studien «Hærens visjon 2035» som et bidrag til diskusjonen om fremtidens hær og utviklingen av fremtidens forsvar.
Der står det: «Ubemannede farkoster til lands, vanns og kanskje i hovedsak i luften, med eller uten våpen, vil bli benyttet av både statlige og private aktører.»
