Denne artikkelen er over tre år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Solen skinte varmt og sterkt på de tre veteranene da de onsdag fikk tildelt medaljer, mer enn 70 år etter at de som unge soldater dro ut fra Norge. Alle hadde med seg familie til seremonien, for noen var det første gang de var samlet siden koronapandemien startet.
Tips oss:
Har du tips eller innspill til denne eller andre saker? Send oss en e-post på: tips@fofo.no eller ta direkte kontakt med en av journalistene.
John Jakob Texmon tjenestegjorde i Fliegerhorst leir i Goslar i delstaten Niedersachsen. Han husker godt at lokalbefolkningen hadde blandede følelser til at nordmennene kom.
– Da vi seilte opp elven, «regnet det» mursteiner over båten, som noen kastet fra land.
Ellers gikk det meste fredelig for seg, minnes han. Et av inntrykkene som har festet seg er fra turen med «Svalbard», fartøyet som fraktet dem på turen Norge-Tyskland.
– Det stinket surt om bord!
Tysk standard
Vel fremme ble de norske soldatene innlosjert i relativt nye brakker, som hadde mye høyere standard enn de eldre bygningene de kom fra i Norge. For de unge nordmennene var det mange inntrykk.
– Vi så rett ned i russisk sone, så vi var på sett og vis grensevakter, forteller Texmon.
Med russerne byttet de til seg ulike småting, sigaretter var en verdifull «valuta» å ha.
Tor Anton Johannessen stemmer i det Texmon sier, han husker også godt den sure stanken på «Svalbard». Skipet var opprinnelig tysk, men beslaglagt av amerikanske styrker og gitt til Norge. Det kunne være opptil tusen mann om bord samtidig, under veldig trange forhold.
– Folk ble sjøsyke, kastet opp og renholdet var dårlig. Under føttene våre kjentes det ut som et vegg-til-vegg-teppe av størknet oppkast.
Villsvinjakt og russerhandel
Johannessen tjenestegjorde i oppklaringseskadronen i Bad Gandersheim nær Einbech. Dette var vest for Goslar. På medaljeutdelingen var han omkranset av nærmeste familie. Flere ganger reiste han tilbake til stedet han tjenestegjorde, på sommerferie sammen med kone og barn - første gang på 1970-tallet. Da sto den gamle brakka hans fortsatt der.
Noe av det mest kuriøse fra tjenesten, husker Johannessen: At nordmennene deltok på villsvinjakt, bestanden i området var nemlig stor. De norske soldatene fikk også muligheten til å reise på permisjon og se andre steder, i løpet av halvåret de tjenestegjorde i Tysklandsbrigaden. Johannessen kan ikke glemme at han fikk oppleve Venezia. Texmon husker et sønderbombet Berlin.
– Det var rystende og enda verre enn vi hadde sett så langt. Tyskerne var jo i en elendig situasjon i etterkrigsårene og vanlige folk sultet.
Han hadde lært seg litt tysk på skolen i oppveksten og synes tjenesten ikke minst ble en god språkopplæring.
– Tysken sitter godt fortsatt!
Også Texmon har reist tilbake senere.
– Da har jeg oppdaget enda flere sider ved Goslar, det er fascinerende.
Tysklandsbrigaden
* I løpet av 12 kontingenter deltok rundt 50.000 nordmenn.
* Brigaden var under britisk operativ kommando, men norsk administrasjon og jurisdiksjon. Fra januar 1947 i Hartz. De norske soldatene hadde britiske uniformer merket med et lite norsk flagg på ermet. Styrken var på omkring 5000 soldater. Hver kontingent tjenestegjorde i seks måneder.
* I 1948 økte den internasjonale spenningen, og norske myndigheter krevde at brigaden ble flyttet nordover til Schleswig-Holstein, slik at den lettere kunne trekkes tilbake til Norge i en krisesituasjon.
Etter månedene i Tysklandsbrigaden gikk han tilbake til sivilt liv. Da Korea-krigen kom noen år senere, var han ikke lysten på mer militærtjeneste og prøvde å bli slettet fra de norske rullene.
– Men det gikk ikke, på rullebladet sto det at jeg var «særs høvelig som bombekaster», forteller Texmon og ler. Han slapp uansett å dra i flere utenlandsoperasjoner.
Arne Johan Eliassen stilte på medaljeutdelingen i lyseblå beret. Han tjenestegjorde i flere avdelinger og tre år sammenhengende. Han var i sambandet i Tysklandskommandoen og var først Öelingehausen i Westfalen, deretter et år i Braunschweig, så til Neumünster før han var i Rendsburg ved Kielkanalen i 1950.
Irsk kjærlighet
Eliassen tjenestegjorde først for Norgesom 17 årig soldat i 6. Divisjon i Troms ved krigsutbruddet i 1940. Et par år senere flyktet han til Sverige og kom seg til England med fly helt mot slutten av krigen. Etter befalsutdannelse i England bar det til tjeneste i Tyskland. Fra 1971 til -72 deltok han i FNs observatørkorps i Midtøsten, UNTSO. Det aller største minnet fra utenlandstjenesten forteller Eliassen om: At han traff den store kjærligheten i 1946, hun var irsk og de var gift helt til hun døde i fjor.
Medaljen for deltakelse i Tysklandsbrigaden har seks svarte striper som tilsvarer år Norge deltok. I tillegg fargene rødt og gult, hentet fra Tysklands flagg. I tillegg overrakk Tore Rosseid fra Forsvarets veterantjeneste medaljen for internasjonale operasjoner, som først ble innført i år 2000.
Det var veteraninspektøren, Ola Bøe-Hansen, som dekorerte veteranene med Forsvarets medalje for internasjonale operasjoner og Tysklandsbrigadenes veteranforbunds medalje.
Arne Johan Eliassen hadde fra før Deltagermedaljen 9. april til 8. mai 1945 og fikk tildelt medalje med tre stjerner for totalt fire år i internasjonale operasjoner, det vil si sine tre år i Tyskland og ett år i Midtøsten. Han fikk også Regjeringens minnemedalje sin tjeneste i andre verdenskrig.