Svensk forsvarskrangel blusser opp igjen

Den borgerlige opposisjonen reiste politisk bust da forsvarstoppene sa at det mangler 55 milliarder kroner frem til 2030. Forsvarsminister Peter Hultqvist skal invitere alle åtte partier i Riksdagen til et informasjonsmøte om forsvarsledelsens - Försvarsmaktens - uttalelser fra før helgen. Men når de endelige beslutninger skal tas om forsvarets framtid, får kanskje fire av de åtte ikke være med. 

– Hvordan prosessen kommer til å fortsette etter informasjonsmøtet, får jeg komme tilbake til, sier forsvarsminister Peter Hultqvist til Forsvarets forum.

Den setningen viser at Moderaterna, Kristdemokraterna og Sverigedemokraterna – i tillegg til Vänsterpartiet - kan bli holdt utenfor når han skal arbeide frem regjeringens forsvarsproposisjonen neste år. At han ikke gir noe klart svar, illustrerer det endrede politiske landskapet i Sverige. Den borgerlige splittelsen, der Centern og Liberalerna forlenger livet til den rødgrønne Löfven-regjeringen, kan altså få konsekvenser også for hvem som får påvirke fremtiden til vårt nabolands forsvar.

Først kom Försvarsberedningen i mai. Normalt skulle man allerede der se hvordan utviklingen av det svenske forsvaret blir de neste årene, fordi alle partiene sitter der. Tidligere har det alltid vært blokkoverskridende konklusjoner. Bruddet i år kom fordi regjeringen ikke ville øke forsvarsbevilgningen med fem milliarder hvert år frem til 2025.

Så tvang imidlertid Centern og Liberalerna regjeringen til likevel å forplikte seg til fem milliarder ekstra hvert år. Det skjedde i forbindelse høstens kompromiss om statsbudsjettet for 2020. Men fredag sa Sveriges militære ledelse at det mangler 55 milliarder de neste ti årene for at forsvaret skal kunne gjennomføre det politikerne i Försvarsberedningen vil ha gjort innen 2030. Det fikk flere borgerlige politikere til å kreve at Försvarsberedningen må møtes igjen, og da ikke bare for å få den varslede orienteringen fra statsråden.

Sosialdemokraten Hultqvist er blitt sett på av mange borgerlige politikere som den beste forsvarsminister også de kan tenke seg. Etter IT-skandalen for to år siden krevde Riksdagens flertall tre statsråders hode på et fat. Statsminister Stefan Löfven sparket to av de tre, og satte i praksis sin stilling inn på å få beholde forsvarsministeren. Da bøyde Centern og Liberalerna av, og Löfven fikk i pose og sekk: borgerlig splittelse og Hultqvist fortsatt med på regjeringslaget

Når vi spør Hultqvist i hans hjørnekontor i departementet om han mener Försvarsmakten overdriver med alle milliardene som mangler i årene fremover, svarer han:

– Vi anslår at vi skal bruke 25 milliarder kroner fra og med 2021 til 2025. Det er en svært stor sum penger. Försvarsmakten har tydeliggjort at det er mulig å øke forsvarsevnen. Det er også mulig å balansere evnen mellom de ulike våpengrenene fly, marine og hær. Jeg ser det som et positivt og bekreftende budskap fra Försvarsmakten. Dermed har vi et grunnlag for å fortsette det vi begynte med i inneværende forsvarsavtale fra 2015.

– De fire partiene som er blitt enige om budsjettet for neste år sier at vi har totalt 25 ekstramilliarder. Det betyr fem milliarder hvert år ektra fra 2021. Det er den trappen som står der.

– Det forsvarsbeslutningen som skal tas gjelder frem til 2025. Siden skal det tas en ny beslutning for perioden mellom 2025 og 2030. Det må den neste Riksdagen ta stilling til etter neste valg. Men vi legger jo en innretning med det økonomiske grunnlag for en fortsatt stabil vekst, sier Hultqvist.

Når blikket rettes mot Russland ser Hultqvist både en trussel og ”en forverret sikkerhetspolitisk situasjon”: 

– Hvor alvorlig ser du i den sammenhengen på russiske atomubåters øvelser ikke langt fra norskekysten?

– Det inngår i det samlede bildet. Vi hadde jo en øvelse med 50 russiske fartøyer og 50 fly i Østersjøen, Nordsjøen og Norskehavet. Med utgangspunkt fra Kolahalvøya, har de en omfattende ubåtsoperasjon og øvelse som pågår. Det er jo sikkerhetspolitiske signaler som vi må ta på alvor, understreker den svenske forsvarsministeren. 

Hultqvist påpeker at Sverige kontinuerlig øker og fordyper forholdet til både Norge og Nato, noe han ser for seg vil øke både frem til 2025 og 2030. Han viser til at norske tropper for eksempel deltok med 4600 soldater under den internasjonale øvelsen Northern Wind i det nordlige Sverige i mars.

– Jeg forutsetter at vi kommer til å øve sammen i et stort omfang. Vi har deltatt i Trident Juncture. Det er mye samarbeide mellom Heimevernet i Norge og Hemvärnet i Sverige. Northern Wind var jo det største norske bidraget i en svensk øvelse siden 1945 da man hadde 5500 politisoldater i Hälsingland.

Nato-landet Norge ønskes og lar seg knytte stadig tettere til disse to ikke-medlemslandene. I høst inviterte Finlands president Sauli Niinistö stats-, forsvars- og innenriksministrene i Finland, Sveriges og Norge til felles møte om den sikkerhetspolitiske situasjonen. I kjølvannet av denne utviklingen øker også kontakten mellom forsvarsminister Frank Bakke-Jensen og hans svenske kollega:

– Jeg har et utmerket forhold til min norske kollega, og vi snakker ofte sammen.

– Det er blitt mer og mer etter som tiden er gått. Vi gjør jo mer sammen. Det var f.eks. viktig at vi igjen fikk forsvarsattasjéer i våre respektive land, både i Stockholm og Oslo. Vi har også ambisjoner for å fordype samarbeidet med totalforsvaret. Vi kommer til å fortsette i Natos partnerskap, men også bilateralt med Norge, sier Hultqvist og understreker at mye også skjer innen rammen av det nordiske forsvarssamarbeidet Nordefco.