På en skole skal det selvsagt være skoleboller!
Det kan kanskje oppfattes som en liten finte mot oss i Messetoppen, men skoleboller som dessert til middagen er nesten like naturlig som saus til potetene eller smør på brødskiva. Vi er jo tross alt på Luftforsvarets skolesenter på Kjevik.
For skoleboller og andre bakervarer stiller kjøkkenet med hver dag, enten som frokostbrød, rundstykker til lunsj eller som denne dagen: skoleboller til dessert.
I tillegg er de fylte ostehornene som kokk Janne Nomeland står for, helt legendariske. Vi klarte å stappe i oss to ... før noen fornuftige sjeler stoppet oss fra å gå på «kvist».
Ingen dvale. Du trodde kanskje at Kjevik i dag var et litt søvnig sted, litt sånn i dvale frem mot tiden for den vedtatte nedleggelsen skal være en realitet innen 2025. Det stemmer ikke.
Her er det full rulle med flere bespisende fra dag til dag. Fremover øker antallet fordi blant annet flere kurs- og konferanser avholdes på skolesenteret. Blant annet var vakt- og sikringskurset fra Ørland flyttet sørover fordi Trident Juncture tok for mye plass på Ørland.
Vi starter med lunsjen. Foruten vanlige pålegg pent dandert, godt brød og de daglige ferske rundstykkene akkompagneres lunsjen av to varmretter: ostepanetter og kyllinggryte. Ostepanettene er en gjenganger i Forsvaret, smaker greit og er enkelt å lage, men spesielt spennende er det ikke. Kyllinggryta smaker godt, og den er akkurat passe krydret. I tillegg er den verken for tynn eller tykk.
Kø-krøll. Salatbaren er bare helt vidunderlig. Godt utvalg, mange gode smaker. At man har brødterninger og fylte paprikavarianter, er et stort pluss.
Men, og her trekker vi en tallerken, det blir litt mye kø-krøll med matbrettene i hendene. Stien av soldater krysser hverandre flere ganger fra varmmat til salat, til drikkedisk og videre til oppvask.
Det kunne man trygt – og relativt enkelt – gjort noe med.
Hva så med middagen? Joda, ikke fiskegrateng, men skinkegrateng, faktisk. En mye bedre rett enn fiskegratengen, som ofte blir litt drøvtygd og kjedelig. Denne smaker derimot godt, har en god saus til, potetetene er akkurat som de skal være og det toppes av en frisk og fin salat.
Så Kjevik, dette står til stående og vel så det.
Kjøkkensjefen. Kjøkkensjef Vidar Sannes (58) og hans team på 16 gjør en strålende jobb på Kjevik. Det tror Sannes har med sammensettingen av personalet å gjøre – foruten at de ifølge ham også er dyktige.
– Vi har en lett blanding fra de helt unge til de over 60. Det er med på å gjøre miljøet på kjøkkenet godt, sier Sannes. Han har svingt sleivene på Kjevik i 15 år, de tre siste som kjøkkensjef.
I det senere tid er det blitt en utfordring å få tilgang på arbeidskraft.
– Spørsmålet om når og om vi virkelig skal legges ned, svever der ute et sted ennå, også for oss på kjøkkenet. Det er en ingen lett situasjon å stå i når man vet at arbeidsplassen er truet, sier Sannes.
– Men vi gjør så godt vi kan, ut fra de rådende forhold.
Kjøkkensjefen sier de er nøye på å være tilstede i messa når «kundene» kommer.
– De skal vite at vi er til stede. Når kjøkkenpersonalet er hyggelige mot soldatene, så blir også matopplevelsen bedre.
KJEVIK:
TIL BORDS: Ca 300. Jevnt tilsig av soldater i spisetiden.
KØ: En del kø mellom serveringsdisker, salatbar og drikkestasjon.
ORDEN: Stort pluss for utsmykking på veggene med historiske bilder og menyer.
LUNSJ: Godt brød, nybakte rundstyk- ker og vidunderlig salatbar. Greie varmretter.
MIDDAG: Strålende skinkegrateng med god smak. Blink med skolebolle til dessert!