Senior kvartermester Daniel Tanaia, ansvarlig for båtoperatørene hos Dykker- og froskemannsenteret (DFS ) på Haakonsvern er med på å velge ut hvem av søkerne som får stillingen som båtoperatør. Etter at de fysiske kravene ble fjernet har stillingen blitt mer attraktiv blant både gutter og jenter, samt mer oppnåelig. Med samme krav som skipsdykkere, var det svært få som kom gjennom nåløyet.

– Grunnen til at vi fjernet kravene var at det var et veldig stort fokus på at man skulle være i god form. Trenger man egentlig det for å kjøre en båt? Vi ønsker oss folk som gjerne har stått i garasjen og «mekket».

Og det har gitt gode resultater. Det eneste kravet er at søkeren må ha båtførerprøven.

– Vi ser på hva de faktisk kan av båtførerprøven. Det er et sertifikat som har bestått- garanti, så du trenger egentlig ikke å kunne så mye for å bestå den, men i denne stillingen er den helt vesentlig. Vi sjekker om de faktisk husker noe av den, sier Tanaia.

«Top notch»

Løytnant Thomas Longva har ansvar for utdanningen av båtoperatørene. På DFS bruker båtoperatørene fire uker på å lære pensum til båtførerprøven.

– De skal ikke bare vite hvordan et flaggstikk ser ut på et bilde. De skal klare å knytte knuten så godt at de klarer det i blinde med blåfrosne fingre. Det er en operativ ferdighet, ikke bare en bit med kunnskap, sier Longva.

– Alle skal være «top notch». De skal kunne alle knutene de må bruke, alle sjøveisregler, grunnleggende navigasjon, og litt dybdeforståelse i forhold til hva disse tingene betyr for dem.

Det handler om å ta kunnskapen de får og bruke den i praksis. For det er nettopp det denne stillingen innebærer.

– Akkurat den prosessen er en «modningsgreie». Det må vi bruke litt tid på, forklarer han videre.

Enkeltmannsferdigheter

Det er også viktig at båtoperatørene lærer seg å lese situasjoner. Om bord har de ofte en instruktør, og det er mange folk i vannet, eller en klasse med dykkere om bord i båten.

– Da er det viktig at de er trygge nok på enkeltmannsferdighetene. Det kan ikke være et stresselement.

De nye båtoperatørene som er på kurs, jobber tett sammen med de som har vært i stilling i seks måneder. De ser hva de gjør, så prøver de selv.

– De er med på å drifte kurs med eksterne kursdeltakere. Da må kvaliteten og ferdighetsnivået være på et profesjonelt nivå.

Fart eller redning?

Krisehåndtering er også en del av opplæringen. Hva skjer dersom det oppstår en dykkerulykke? Longva forklarer at det handler om å tenke langsiktig. Hva kan skje, og hva kan de gjøre for å håndtere det?

– Ved et rutinedykk så kan det være lurt å tenke over hvilken kai vi kan levere en pasient til, hva den heter og hvilke koordinater den har.

– Hvis de får opp en person uten pust eller puls, skal man prioritere god hjerte- og lungeredning eller fart?

– Du klarer ikke å gjøre begge deler. Det er sånne ting man må ha trent på, slik at de har en enhetlig forståelse på hva som skal skje i hvilken rekkefølge, forklarer løytnanten.

Hardt arbeid

Hanne Pettersen er 20 år, og er en av båtoperatørene hos DFS. Hun søkte stillingen fordi hun syntes den hørtes spennende ut. At det er få plasser gjorde det ekstra interessant.

– Jeg hadde hørt at det var gøy, og at vi fikk være selvstendige.

Når de ikke har oppdrag, har de mulighet til å dra ut sammen med dykkere og trene på egenhånd.

– Hvis du er villig til å lære passer stillingen til deg, men det må være tak i deg. Du må ikke være redd for å jobbe litt.