Europa jobber intenst med diplomatiske halmstrå for å løse Ukraina-krisen

De diplomatiske forsøkene på å stanse en mulig russisk invasjon av Ukraina fortsetter tross den svært spente situasjonen.

Frankrikes president Emmanuel Macron ringte nok en gang Russlands president Vladimir Putin søndag, to uker etter at de to lederne møttes i Moskva. De snakket i 105 minutter, og Macron fulgte opp med en telefon til Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj.

Både franske og russiske offisielle kilder melder etter telefonsamtalen at de to ble enige om at man skulle fortsette å søke diplomatiske veier ut av krisen.

Les mer: Mann i 50-årene siktet for grovt underslag i Forsvarsbygg

De ble også enige om å forsøke å få på plass en ny våpenhvile i Donbas-regionen, noe Zelenskyj ba om umiddelbart etter sin telefonsamtale med Macron. Den ukrainske presidenten vil også ha et møte i Den trilaterale kontaktgruppe (TCG) som består av Ukraina, Russland og Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE).

Biden vil møte Putin

Samtidig uttrykker Kreml at de mener Kyiv har ansvaret for at situasjonen har eskalert i Donbas, og at USA og Nato må ta Russlands krav om sikkerhetsgarantier på alvor.

Også Tysklands statsminister Olaf Scholz har vært i Moskva i løpet av de siste ukene for å forsøke å stanse en mulig krig. De amerikanske og russiske forsvarssjefene snakket sammen fredag, og utenriksministrene skal møtes i kommende uke.

USAs president Joe Biden har uttalt at han tror en invasjon er nær forestående, men sier også at han er villig til å møte Putin når som helst og hvor som helst.

Stoltenberg: Alt peker på russisk angrep

Separatistene i Donbas-regionen, som støttes av Moskva, hevder at Ukraina planlegger en offensiv for å innta regionen, noe Ukraina benekter. Samtidig har Russland bygd opp enorme styrker i grenseregionen.

– Alle tegn tyder på at Russland planlegger et fullskalaangrep mot Ukraina, sa Natos generalsekretær Jens Stoltenberg til den tyske statlige kringkasteren ARD lørdag.

Ukraina frykter provokasjoner

Nato-land og Ukraina mener anklagene om en offensiv i Donbas er et forsøk på å provosere Ukraina og å skape et bilde som gir Russland et påskudd for å gripe inn.

Av de mer enn 150.000 russiske soldatene som USA og Nato anslår befinner seg i grenseregionene, befinner 30.000 seg i Hviterussland. De skulle egentlig reise hjem i helgen, men søndag bekrefter Hviterussland at de forblir i landet. Avgjørelsen skal være grunnet økt militær aktivitet langs landenes grenser og «eskalering» øst i Ukraina.

Les mer: Forenkling og forbedring av økonomistyring i Forsvaret

Ifølge Russland skulle soldatene foreta øvelser i fellesskap med sine hviterussiske allierte, men frykten er at disse skal brukes til et angrep på Ukrainas hovedstad Kyiv. Når de nå lar være å trekke seg tilbake etter planen, anses dette som en videre eskalering av invasjonstrusselen.

Zelenskyj anklager Vesten for forsoningspolitikk

Zelenskyj uttalte lørdag overfor Macron at han ikke ville svare på provokasjoner fra Russland. Samtidig brukte han sin taletid på sikkerhetskonferansen i München til å fordømme det han kaller en forsoningspolitikk overfor Moskva.

– I åtte år har Ukraina holdt stand mot en av verdens mektigste hærer, sa han.

Zelenskyj ber om en klar tidsramme for når Ukraina kan slutte seg til Nato, noe Moskva krever at aldri skal skje. Putin krever også skriftlige garantier for at Nato trekker sine styrker ut av Øst-Europa.

Michel: – Vil de overhodet ha dialog?

Storbritannias statsminister Boris Johnson avviste anklagen om forsoningspolitikk i et intervju med BBC søndag.

– Jeg synes det er urettferdig. Det vi prøver å gjøre, er å tilby all mulig støtte til Ukraina, og sikre oss at vi rammer Russland med de hardeste mulige økonomiske sanksjonene, sier han.

Fra EU-hold kommer spørsmålet om fortsatt diplomati er veien å gå.

– Det store spørsmålet er om Kreml overhodet vil ha dialog. Vi kan ikke fortsette å holde fram olivengreinen til evig tid mens Russland fortsetter å bygge opp styrkene sine og foretar missiltester, sa EU-president Charles Michel på München-konferansen.

Nupi-forsker: Tiden kan løpe fra dem

Seniorforsker Karsten Friis ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (Nupi) sier til ABC Nyheter at Russland ikke kan vente stort lenger med en eventuell invasjon.

– Jeg er bekymret for at det blir et angrep innen en ukes tid. Men om ikke det har skjedd da, begynner tiden å løpe ut for Kreml. Det er grense for hvor lenge du kan ha soldater fra andre deler av landet boende i teltleirer, sier han.

Han sier krigen er et stort sjansespill for Kreml, og opinionen hjemme vil gjøre det vanskelig å opprettholde en lengre krig. Friis håper også det kommer en intervensjon fra øst.

– Kinas støtte til Russland nå nylig var tydeligere enn tidligere. Det er viktig for Putin, for han ville neppe gjort noe som skjøv Russland vekk fra Kina. Samtidig ønsker nok ikke Kina altfor mye turbulens i Europa, så forhåpentligvis kan Xi be Putin roe seg ned. Men det er ingenting som tyder på at han har sagt det ennå.

Les debattinnlegg om konflikten: Å hausse opp stemningen er svært risikabelt