Ekspert: Isolerte russere kjemper med ryggen mot elva i Kherson

Ukraina har opplyst at det er blitt innledet en stor motoffensiv i Kherson. I dette området har ukrainske styrker i lang tid brukt vestlige våpensystemer til å utmatte de russiske styrkene, med angrep langt bak frontlinjen som har tatt ut forsyningslinjer og våpenlagre.

Oberstløytnant Palle Ydstebø, som er hovedlærer på krigsskolen, sier at det nå er meldt om flere angrep som ser ut til å være rettet mot Kherson by langs flere akser ved hovedveien fra Mykolajiv til Kherson.

– Hvorvidt angrepene vil utvikle seg til en større offensiv, kommer an på de faktiske styrkeforholdene, både fysisk i antall soldater og materiell, men også moralsk, hvorvidt soldater og avdelinger klarer å slåss eller rett og slett mister motet og trekker seg tilbake, sier Ydstebø til NTB.

Nyheter:

Russland spår nedgang i våpeneksport-inntekter

– Ukrainerne kan lykkes

– Russerne sloss med ryggen mot elva og kan ikke få verken forsterkninger eller forsyninger, noe som påvirker den fysiske stridsevnen. Det store usikkerhetsmomentet er hvordan kampmoralen er på russisk side i denne situasjonen, sier han.

Tormod Heier, som er professor i militær strategi ved stabsskolen, sier at offensiven ikke bør komme som noen overraskelse på russerne.

– Mønsteret er blitt stadig tydeligere: en ukrainsk serie med systematiske og målrettede anslag mot sårbare punkter i den russiske forsvarskjeden, sier Heier til NTB.

Han sier Ukraina har drevet med det som på godt norsk kan kalles forbekjemping. Heier sier det kan være grunn til å tro at ukrainerne vil lykkes.

– Ikke nødvendigvis med å frigjøre hele landområdet nord for Dnepr, men betydelige deler kanskje. En av de største utfordringene ligger i en eventuell frigjøring av Kherson, en by der det bodde mer enn en kvart million mennesker før krigen, sier Heier.

– Det er alltid kostbart å gå over på offensiven. Spørsmålet er om det ukrainske forsvaret har nok mannskaper og materiell til å holde trykket oppe over tid utover høsten. Og om de russiske avdelingene er godt nok organisert med hensyn til logistikk og etterforsyning til å stanse offensiven, sier han.

– Harde kamper i hele Kherson

Ifølge ukrainske myndigheter pågår det nå harde kamper i nesten hele Kherson fylke. De sier de har stor framgang, mens Russland har sagt at offensiven er mislykket.

Ydstebø advarer mot å trekke raske konklusjoner og sier det pågår informasjonsoperasjoner fra begge sider med villedning, propaganda og annen påvirkning.

– Mye av meldingene i regulære og sosiale medier preges av gjentakelser og overtolkninger, spesielt i ukrainsk favør, legger Ydstebø til.

Vedvarende press

Ukraina har hatt et vedvarende press mot russiske styrker i området de siste månedene, men ikke gått inn med bakkestyrker. I stedet er det blitt angrepet med artilleriild i et forsøk på langsomt å bryte ned de russiske styrkene for å forberede en stor offensiv.

– De 15-30.000 russerne nord for Dnipro har vært avskåret fra resten av de russiske styrkene de siste ukene, og er nok svekket av mangel på forsyninger, i tillegg til at ukrainerne har ødelagt flere av de russiske kommandoplassene, sier Ydstebø.

Kronikk

Krigen i Ukraina slår inn i norsk forsvarsplanlegging

– Russerne har tidligere forsterket sørfronten med 10-15.000 soldater fra Donbas, og i morges ble det meldt at de sender kamphelikoptre fra Krym mot Kherson, sier han.

Advarsel fra Zelenskyj

President Volodymyr Zelenskyj advarte mandag de russiske styrkene og sa at de må flykte hvis de vil overleve. Dra hjem, sa Zelenskyj.

Slike uttalelser må tolkes som et ledd i å drive opp motivasjonen til egne styrker og et forsøk på å svekke motet til russerne.

– De stadige angrepene mot kommandoplasser, ammunisjonslagre og forsyningslinjene, har svekket både den fysiske og moralske stridsevnen. Men dette er relative størrelser, så det gjenstår å se hvordan de ukrainske angrepene utvikler seg, sier Ydstebø.

– Vestlig støtte blir viktigere og viktigere

Et viktig verktøy i de ukrainske angrepene har vært vestlige våpensystemer.

– De har vært viktige for å ødelegge kommandoplasser, ammunisjonslagre og forsyningslinjene, spesielt broene over Dnipro, og dermed skape forutsetninger for angrepene, sier Ydstebø.

Hvis det faktisk er en stor offensiv på gang, er det vanlig artilleri og store mengder ammunisjon som blir avgjørende, sier han.

– Her har ukrainerne både sitt eget fra sovjettiden, men ettersom de skyter opp den gamle ammunisjonen, blir vestlig artilleri viktigere og viktigere. Derfor blir vestlig støtte med mer artilleri og mye ammunisjon viktig for den videre krigføringen fra ukrainsk side, sier Ydstebø.

Heier sier at i tillegg til de vestlige våpensystemene, har vestlig etterretning også vært viktig og ligget til grunn for offensiven.

– Dette er fordi ukrainerne vil forsøke å unngå avgjørende slag mot de sterkeste delene av den russiske styrken, og heller forsøke å få de russiske avdelingene til å gå i oppløsning grunnet manglende ledelse, etterforsyning og hvile, sier Heier.

– Vestlig forsvarshjelp vil dermed bli prekært for at ukrainerne skal holde trykket oppe, fordi offensiven krever et høyere forbruk av blant annet våpen, ammunisjon og reservedeler fra Vesten, legger han til.