Den blodige, kalde snøen sender kuldebølger gjennom kroppen. Skrikene ljomer. Grønnkledde soldater løper rundt på den hvite bakken. Blikket er sløvt. Hva har skjedd? Hånda er borte, det er bare en rød stump igjen. Stopp blødningen. Ta på tourniquet. Pulsen stiger. Blodsmak i munn er ikke til å unngå. Pipingen i ørene gjør det vanskelig å høre. Hvor lenge må jeg ligge her?
– Hei! Jeg er fra Sanitetsbataljonen i Forsvaret. Hvordan går det? Hva har skjedd
En stemme rett ved siden av. Det er vanskelig å forklare, hva har egentlig skjedd? En eksplosjon? Det er så mye blod. Hodet snurrer, kan noen stoppe pipingen i ørene?
– Vet du hva du heter?
Ja.
– Dette går bra! Vi skal få deg inn i ambulansen.
Stopp blødningen. Ta på tourniquet. Pulsen stiger. Blodsmak i munn er ikke til å unngå. Pipingen i ørene gjør det vanskelig å høre. Hvor lenge må jeg ligge her?
Flere hender dytter kroppen over på båre, opp fra bakken, endelig. Inn i ambulansen. Kulden skyter fremdeles igjennom kroppen. Svimmel. Det er trangt her inne.
– Kan du åpne munnen din?
Hva sa han? Det er så vondt. Pusten går fort. Hjelp.
– Skal jeg legge henne i stabilt sideleie?
På Setermoen har soldatene øvelse «sanitetssoldat». Ett av målene med øvelsen er at de skal kunne operere sammen og selvstendig på skadested samt gi en god livreddende sanitetsbehandling. Dette er første gang soldatene jobber som et hjelpeplasslag utenfor klasserommet.
– De som har søkt seg hit, har ofte et ønske om en helsefaglig utdanning. De synes dette er et spennende fagfelt, sier Frank Andre Stormark kompanisjef i Sanitetsbataljonen i Brigade Nord.
– Denne øvelsen er litt større en den vanligvis er. Primært trenes sanitet kompani 1 og sanitet kompani 5 i Sanitetsbataljonen. I tillegg har vi invitert med sanitetstroppene i Panserbataljonen, Artilleribataljonen og 2.bataljon, forteller Stormark.
Øvelsen avslutter den delen av fagperioden som heter «enkeltmann».
– Vi ønsker at alle i saniteten skal kjenne sin plass og kunne utøve en troverdig og selvstendig sanitetsbehandling, slik at brigaden har en skarp sanitetsinnsats.
Under øvelsen trener soldatene på det de kaller «evakueringskjeden». Den kan være litt innviklet å forstå, men Stormark har en kort og forståelig oppsummering.
– Se for deg at du blir skutt i brystet. «CUF-fasen» er i gang, hjelp deg selv så godt du kan. I ambulansen blir brystet, såret, tildekt og det sørges for frie luftveier, forteller han.
– Brystet ditt fylles raskt med blod. På hjelpeplassen, det vi kaller rolle 1, tapper legepersonellet thorax, brystkassen, for alt det blodet. Det kjøper deg den tiden du trenger for å nå frem til feltsykehuset. Det er rolle 2. Der blir blødningen midlertidig stanset, slik at du kan overleve en lengre evakuering bak i kjeden.
– Hele evakueringskjeden er egentlig bare en måte å overleve på. Du «stikker fingeren i såret» til du ankommer endelig kirurgi.
Hele evakueringskjeden er egentlig bare en måte å overleve på. Du «stikker fingeren i såret» til du ankommer endelig kirurgi
Feltsykehuset kunne vært tatt rett ut av en Harry Potter-bok. Det ser lite ut fra utsiden, men er utrolig stort på innsiden. Det består av flere rom – blant annet operasjonsrom, røntgenrom, akuttmottak, overvåking og oppholdsrom. Ingrid Sætre, Elise Opland og Erik Lindberg er sanitetssoldater på feltsykehuset. De forteller at deres jobb er å sette opp sykehuset, ta i mot pasienter og drive behandling av skadde.
– Lindberg og jeg er ansvarlig for operasjon og operasjonsstuen, så vi sørger for at alt er klart der. I tillegg tar vi imot pasienter på akutten, forteller Sætre.
Opland jobber på intensivavdelingen. Lindberg legger til at de også går streifvakter og sjekker at sykehuset alltid har aggregater og strømkabler som fungerer.
– På feltsykehuset skal det alltid være veldig varmt. Faren for hypotermi er svært stor på hardt skadde mennesker, forklarer han.
Under øvelsen har de fått øve på scenarier og skader de aldri har prøvd før.
– Det som er så gøy med å jobbe på sykehuset er at vi lærer ekstremt mye om medisin, kropp og livreddende maskiner, forteller Lindberg.
– Vi fikk inn en pasient som hadde så høyt trykk i kraniet at hjernen ble presset nedover mot ryggmargen.
– Under de vanlige øvelsene får vi ikke ta i mot pasienter, det er heller ikke vi som behandler dem eller overvåker dem, sier Sætre.
– Så det er veldig kult at det legges til rette for at vi skal kunne lære mest mulig av å se hvordan legene og sykepleierne jobber.
Det er veldig kult at det legges til rette for at vi skal kunne lære mest mulig av å se hvordan legene og sykepleierne jobber
Det er ikke bare sanitetssoldater og medic-er som skal ut i vinterkulden under øvelsen. Her trengs også markører. De kommer fra Sanitetsbataljonen, Panserbataljon og 2. bataljon. Hver morgen denne uka har de stått opp og tråkket inn i blodige og hullete klær. Frokosten svelges fort unna, før de labber ned til sminkedepoet. De blir delt opp i grupper og får tildelt en skade hver som de skal spille hele dagen. Noen mister en hånd, andre har fremmed legemer som stikker ut av kroppen. Et par har tredje grads forbrenning på armer og bein. Det er tydelig at dette har de gjort før. Maren Anida Hafsås, Susanne Schøyen og Boye Viuf er alle tre markører under øvelsen. De har selv hatt øvelsen for en stund siden og synes at det er en av de beste øvelsene de noen gang har gjennomført.
– Det er jo som regel yngste kontigent som er med på denne øvelsen, sier Hafsås.
– De har jo ikke hatt slike caser før, så det er veldig fint å se utviklingen deres.
Schøyen nikker og legger til.
– Jeg husker godt hvordan det var å delta selv, og hvor mye vi lærte på de dagene.
– Når du er markør merker du veldig godt selv hva som er behagelig og hva som ikke er like godt, forteller Viuf.
– Du lærer også hva de andre gjør rett og galt, slik at du kan ta det med deg videre. Slik kan du selv bli en bedre behandler i ettertid.
Tilbake til selve øvelsen: Jeg kjenner tepper og varme. Det humper og rister. Det er lettere å puste nå. Blodet renner ut av munnen i stede for ned i halsen. Det dunker i armen. Pipingen i ørene fortsetter. Alt går så tregt.
– Jeg skal gi deg smertestillende. Går det bra?
Ja. Det gjør så vondt, få det til å stoppe.
Au! Et stikk. Det humper videre. Noen tar tak i hånden, presser hardt. Au!
– Kjør litt rolig! Jeg skal sette smertestillende på pasienten!
Au! Et stikk. Det humper videre. Noen tar tak i hånden, presser hardt. Au! Hånden dekkes av hvitt tøy. En bandasje.
– Vi er snart fremme på hjelpeplass.
