Rakett i farta

Denne reportasjen ble publisert i april 2016. 

Sjekk denne resultatlista:

1. Norge
2. Slovenia
3. Tyskland
Det er verdenscupen i hopp for lag – sesongen 2015/2016. De to landene som er best i verden, samarbeider med forsvarsindustri og militære styrker. Er det tilfeldig?

Aerodynamikk. – Det er morsomt å se at de rådene vi gir, blir brukt, sier Erland Ørbekk.

Han står i ei bratt trapp, rett ved 100-metersmerket i Vikersundbakken. I lufta svever Anders Fannemel med ski på beina. Han flyr fra oss og lander 100 meter lenger ned.

– I store bakker – som her i Vikersund – handler mer enn totredeler om aerodynamikk.

Sponsorpakke. Ørbekk er rakettforsker i Nammo, som sponser de norske skihopperne. Sponsorpakka er todelt: Kvinnelandslaget støttes økonomisk. I tillegg driver Nammo et teknologiprosjekt for både kvinne- og herrelandslaget. På Raufoss har de nemlig bygd en simulator som reproduserer hele skihoppet – fra hoppkanten til landingen. Den bruker de i jakten på det perfekte skihopp. Ørbekk gir råd om alt fra vinkel på v-stil til hvordan kropp og hender bør være i svevet. Han har møter med trenerne, følger hopperne under verdenscuprennene i Norge og blir som regel med til skiflygingsbakken i Planica.

– I små bakker handler mye om kraft og det som skjer på hoppkanten, sier han.

– Men i lange bakker er det viktig å fly. I skiflyvning er det helt avgjørende.

– Hva er viktigst?

– Å ligge riktig i svevet. Du må komme godt rundt på hoppkanten, ta med så mye av farten som mulig, flyte horisontalt og ha flate ski.

– Hvorfor flate ski?

– Fordi de genererer mer aerodynamisk løft gjennom undertrykk og større flater.

Sveitsersjokk. Hopp-prosjektet til Nammo startet i 2010. Den vinteren hadde sveitseren Simon Ammann gitt konkurrentene hoppsjokk. Under OL i Vancouver kom han med nye bindinger og flatere ski. Resultatet var at han fløy fra de andre. Han hadde rett og slett større flater.

– Det er ganske sykt at vi ikke hadde tenkt på det før, sier skihopper Anders Fannemel.

– Nå hopper alle med flate ski.

For skiflyving handler mye om teknikk. Og utstyr. Og landslagene holder ofte kortene tett til brystet. De deler minst mulig om hva de selv forsker på. Anders Fannemel (bildet) pleide å dra armene opp bak kroppen når han var i lufta. Slutt med det, sa trenere, armene skal være langs kroppen. Så kom Ørbekk og sa at det kanskje ikke er så dumt å veive med armene likevel. Det bryter nemlig med det som kalles luft-koeffisienten. Det betyr at du får mer rotasjon. Og da kan du fly lenger.