Nyheter

SJEF: Du kommer ikke så mye lenger opp i ledelsen enn forsvarssjef. General og forsvarssjef Eirik Kristoffersen har gjort mye riktig gjennom karrieren i Forsvaret med tanke på stigning i gradene: internasjonal erfaring, hyppige stillingsbytter og varierte lederroller.
SJEF: Du kommer ikke så mye lenger opp i ledelsen enn forsvarssjef. General og forsvarssjef Eirik Kristoffersen har gjort mye riktig gjennom karrieren i Forsvaret med tanke på stigning i gradene: internasjonal erfaring, hyppige stillingsbytter og varierte lederroller.

Ny studie: Dette har lederne i Forsvaret til felles

Dette er faktorene som gjør at du kommer til topps i forsvarshierarkiet. 

Publisert

Hva skal til for å få en lederstilling i Forsvaret? Forsker Sverre Ubisch har gått gjennom Forsvarets personellregister mellom 2004 og 2020 for å finne ut hva som gjør at noen seiler til topps. 

Tips oss:

Har du tips eller innspill til denne eller andre saker? Send oss en e-post på: tips@fofo.no eller ta direkte kontakt med en av journalistene.

Forsvaret har i dag rundt 5000 offiserer. Gruppe 1-offiserer i studien er OF5 til OF9 – fra oberst og kommandør opp til general og admiral.

Erfaring fra operative avdelinger, ledelse og stab og det å ha flyttet mer på seg enn vanlig, taler positivt for de som ser for seg å havne i forsvarsledelsen etter hvert. 

Det å ha internasjonal erfaring teller også positivt, i likhet med hyppige stillingsbytter og relativt kort ståtid i hver enkelt stilling – altså under normen, som er på tre år. 

Det kommer fram i en ny studie gjort av Forsvarets forskningsinstitutt (FFI). 

Alder har noe å si

Jo eldre du er, desto mindre er sjansen for at du rykker opp til en lederstilling. Aldersmessig er de fleste i gruppe 1 mellom 45 og 55 år. De fleste rykker opp i midten av 40-årene.  

De hjelper også på om du får mye ansvar som ung.  

– Å bli major eller orlogskaptein i ung alder gjør det mer sannsynlig med senere opprykk til gruppe 1, slår Ubisch fast i en pressemelding fra FFI

Analysen viser at erfaring fra operative avdelinger, fremfor erfaring fra støtte- og utdanningsavdelinger, har stor betydning for seleksjon. 

Ubisch mener dette ikke er overraskende, ettersom operativ kompetanse «gjerne anses som kjernen i de fleste topplederstillingene». 

Offisersgrader i Forsvaret

Studiens gruppe 1 i fet skrift: 

OF9: General og admiral

OF8: Generalløytnant og viseadmiral

OF7: Generalmajor og kontreadmiral

OF6: Brigader og flaggkommandør

OF5: Oberst og kommandør

OF4: Oberstløytnant og kommandørkaptein

OF3: Major og orlogskaptein

OF2: Kaptein og kapteinløytnant

OF1: Løytnant

OF1: Fenrik

«At operativ erfaring foretrekkes, innebærer samtidig en nedprioritering av erfaring fra støtte- og utdanningsavdelinger relativt sett», står det videre. 

Kort ståtid

Gjennomsnittlig ståtid i samme stilling i datasettet er 1,7 år. Enda kortere ståtid enn dette øker sannsynligheten for opprykk til gruppe 1. Dette er betydelig kortere enn normen på tre år, står det i studien.

Analysene viser at en historikk med ulike stillinger øker sannsynligheten for opprykk.

Forsvarssjef Eirik Kristoffersen har byttet stilling relativt hyppig og har internasjonal ledererfaring, samt mye operativ erfaring. Kristoffersen fikk opprykk til major i 2005 – året han fylte 36 år. 

Hærsjef Lars Lervik ble major da han var 31 år. Sjef for Luftforsvaret Rolf Folland var 35.

Sjef for Sjøforsvaret Oliver Berdal har ikke offentlig CV, men han har blant annet internasjonal erfaring som skipssjef på ubåt under operasjon Active Endeavour i Middelhavet i 2006. 

Litt flere kvinner i gruppe 1

Andelen kvinner i høyere offisersgrader er omtrent likt som kjønnsfordelinga blant norske offiserer generelt, men med en liten overvekt på de høyere gradene. 

I 2020 var 11 prosent av de som hadde OF5-grad og oppover kvinner, og mellom 9 og 10,5 prosent blant offiserer for øvrig. 

– Det er mer sannsynlig for kvinner å bli valgt til gruppe 1, så sant alt annet er likt. Dette tyder på at seleksjonsprosessen har fremmet en mer balansert kjønnsfordeling, sier Ubisch i pressemeldinga.

Forhåndsdefinerte kriterier

Han utelukker ikke at kvinner som har gjort bratt stigende karriere i Forsvaret er spesielle på en annen måte enn menn.

– Med andre ord kan overrepresentasjonen av kvinner i gruppe 1 ha å gjøre med særegne personlige egenskaper som ikke lett kan observeres. Vi kan derfor ikke helt se bort fra andre grunner enn de vi har inkludert i analysene, sier forskeren.

Forsvaret velger i stor grad ledere ut ifra forhåndsdefinerte kriterier, konkluderer Ubisch. 

På gruppenivå virker personene som rykker opp til gruppe 1 ganske like, selv om de har individuell erfaring og kunnskap.   

– De blir valgt etter spesifikk erfaring og kompetanse. Det ser da ut til at utvelgingen er med på å gi en spissing heller enn et mangfold. Dersom det siste er ønskelig må Forsvaret trolig skille mer på kriteriene som ligger til grunn for ulike stillinger, sier Ubisch. 

 

Powered by Labrador CMS