Forsøksjorda i Våler ligger ved et over 7000 mål stort og paddeflatt område som kommunen ønsker å sette i stand til matjord. Denne skal så selges eller leies ut til lokale bønder.
For å finne ut om jorda er dyrkeverdig, har man gjort forsøk med biokull i havre- og potetproduksjon på det drøyt elleve mål store jordet. Det ligger like ved en gammel flystripe som tyskerne bygget under 2. verdenskrig.
Men før øvelse Trident Juncture for alvor dro i gang hadde danske beltegående militære kjøretøy kjørt ut på jordfeltet, med de følger og skader som kan følge av den jordpakkingen som har skjedd. Det bekrefter danske presseoffiserer overfor Forsvarets forum.
– Det var besværlig at det skjedde
– Det var besværlig at det skjedde, sier major Kim Ibe Michelsen som er presseoffiser for de danske styrkebidraget under Nato-øvelsen. Han legger til:
– Vi visste ikke at det var forskningsjord der. Avdelingen vår hadde ikke fått beskjed om det, det var verken skilt eller merket skikkelig på kartene. Vi trente før øvelsen, blant annet på å legge ut en bro over en bekk. Da måtte vi også grave noe i jorda for å få dette til. Da vi ble gjort oppmerksom på at vi var i et vernet område, trakk vi oss ut og satte jorda i stand igjen, sier Michelsen.
– Hva tenker du om at dere kjørte med tunge beltekjøretøy i et område som skulle være vernet mot dette?
– Det er jo ikke bra, men informasjon fra brigadenivå nådde ikke ut til våre gutter og jenter på vognene, sier presseoffiseren.
Skadeomfanget er usikkert. – Vi vil ikke ha oversikt over skadene etter beltevognene før tidligst neste år, sier Anne Kristine Rossebø. Hun er landbrukssjef i Våler.
Rossebø understreker at både kommunen og grunneiere har hatt god dialog med Forsvaret i forkant av Nato-øvelsen, og at man da var tydelige på spesifikke områder der man ikke ønsket at kjøretøy fra deltakende land skulle kjøre.
– Men det skjedde altså likevel. I etterkant har vi vært på befaring med Forsvaret og registrert hendelsen gjennom de kanalene som Forsvaret ønsker. Så får vi se hva skadene på områdene blir i ettertid, sier landbrukssjefen.
Fagsjef for landbruk i kommunen var selv på befaring på stedet, etter at danskene hadde fjernet sine beltekjøretøy.
Det var tydelige spor, men vi er usikre på skadeomfanget
– Det var tydelige spor, men vi er usikre på skadeomfanget da vi ikke vet hvor mange kjøretøy som var på jordene. Skadene vil vi vite mer om når kornet skal vokse neste år, sier Dag Kjetil Gjerdrum.
– Hvordan ble dere møtt av Forsvaret?
– De var profesjonelle, tok tak i problemet og kontaktet oss igjen etter en stund. Nå er skadesaken meldt inn og vi må vente til kommende år for å se hva dette ender opp med, sier Gjerdrum.
Pakking av jorda. Otto Sveen i Norsk Landbruksrådgiving Øst forteller at de har dyrket korn i to år og poteter det siste året i samarbeid med lokale bønder. Han peker på at man nå var ferdig med forsøkene for poteter, som var på deler av forsøksjordet. Han tror det vil være vanskelig å dyrke noe i den pakkede jorda de førstkommende årene.
– Jorda blir pakket som følge av trykket til de tunge beltevognene, sier landbruksrådgiveren.
Bondelagsleder fikk besøk. Også i Tolga har utenlandske styrker «gått på kvist». Og det hos lederen av Hedmark Bondelag:
– De spurte i hvert fall ikke først, sier Erling Aas-Eng om da han ble klar over at britiske militære hadde tatt seg noen runder og parkert en mengde kjøretøy rundt om på jordet hans onsdag.
– Jeg var ikke der, så det var en bekjent som gjorde meg klar over dette. Da ble jeg i grunnen litt irritert. Forsvaret har jobbet så hardt med å hindre dette. Det har vært møter med grunneiere, møter med nasjonene og det er gitt ut store kartpakker. Likevel klarer man altså å rulle ut på ikke klarerte eiendommer og jorder, sier bondelagslederen.
Da jeg fikk telefon nummer to, om at enda ett av mine jorder var tatt i bruk, da må jeg si at jeg reagerte litt,ja.
Han bor på Telneset i Tolga kommune og driver dyrket mark der, for det meste gressproduksjon. Ved Telneset ble det blant annet øvet på å sette stridsvogner over Glomma tidligere i øvelsen.
– Vi østerdøler er jo stort sett sindige og rolige, og vi vil gjerne at Nato skal få trene. Men, da jeg fikk telefon nummer to, om at enda ett av mine jorder var tatt i bruk, da må jeg si at jeg reagerte litt, ja. Dagen før hadde jeg nemlig fått melding om at mindre beltevogner hadde kjørt ut på ett av de andre jordene mine, men de laget ikke så mye skade på jorda, sier han.
Har meldt inn skadene. Britene derimot skal ha kjørt rundt på det om lag 30 mål store jordet, før de parkerte og ble stående på jordene til bondelagslederen i Hedmark.
– Det er snakk om tunge og store hjulgående kjøretøy. Jeg er usikker på hvordan dette blir, for skadene etter kjøringen ser vi ikke resultatet av før neste år, sier Aas-Eng. Skadesaken har han, som alle andre grunneiere, registrert gjennom Forsvaret og miljøvernoffiserenes kanaler.
– Vi har ikke full oversikt over skadene i Hedmark, men jeg forstod at det var mange skadetilfeller, så da gjenstår det å se hvordan dette har gått. Kanskje har vi en totaloversikt over helga, sier Aas-Eng.
– Hva tenker du om at du som leder av Hedmark Bondelag ble rammet?
– Det er jo litt ironisk, men jeg er jo som helt andre bønder. Jeg tviler på at det sto noe på kartene om at «han der må dere spesielt holde kjøretøyene unna», sier Aas-Eng.
Begge stedene har det skjedd noe som er veldig kjedelig og beklaglig.
Veldige uheldig. Miljøoffiser Marianne Bø ved Forsvarets operative hovedkvarter bekrefter begge episodene.
– Begge stedene har det skjedd noe som er veldig kjedelig og beklaglig. På Haslemoen var området med forsøksjordet dessverre ikke med på miljøkartene. Det er jo synd for de som har jobbet med forsøksjorda at den eventuelt blir ødelagt, men vi skal selvsagt møte kommunen på best mulig måte her, sier Bø.
Også saken til bondelagslederen legger hun seg flat for:
– Vi har hele tiden sagt at avdelingene som skal bruke jorder, må spørre grunneier før man kjører på jorder og veier. Det er jo beklagelig at det ikke ble fulgt opp, sier Bø.
Fredag var tallet på skader og klager oppe i 581, der rundt 125 av skadesakene dreier seg om kjøring på innmark.
– Sett i forhold til Cold Response i 2016, der det var frost og bare 16 000 soldater, synes jeg vi har klart oss bra. Under den øvelsen var det totalt 377 klage- og skadesaker. Vi har drøyt 200 flere med rundt 50 000 soldater, sier Bø, som likevel understreker at klager og skadesaker ennå kommer inn til Forsvaret.
PS: Fregatten KNM «Helge Ingstad» ble klagesak nummer 563, registrert som forurensing av sjø med 10 000 liter helikopterdrivstoff.
