Tolv statsråder dro til Nord-Norge for å få innspill til den nye nordområdemeldingen. Bildet er fra Tromsø, Erna Solberg dro dit etter at hun hadde vært i Bodø.Foto: Rune Stoltz Bertinussen, NTB
– Ingen av landene i nordområdene klarer å ha god nok beredskap på egen hånd
Forsker vil flytte mer ansvar til Nord-Norge når ny nordområdemelding kommer i november.
Denne artikkelen er over fire år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
«Vi tror jo på politikk som kommer nedenfra og opp, det betyr at de som opplever det i hverdagen er best på å signalisere hva som er viktig.»
Annonse
Slik åpnet statsminister Erna Solberg innspillsmøtet om beredskap som fant sted på Politihøgskolen i Bodø. Dagen etter var hun i Tromsø. Til sammen tolv statsråder reiste i september Nord-Norge rundt for å hente innspill til den nye meldingen – som utarbeides av regjeringen med hensikt å ivareta interesser og behov i Nordområdene. Det er ni år siden forrige nordområdemelding, og mye har skjedd siden da.
I 2019 undertegnet Putin en ny lov som gjør at personer som mottar penger fra utlandet kan stemples som fremmede agenter og risikerer bot.
To år tidligere ble tidligere grenseinspektør Frode Berg pågrepet i Moskva, anklaget for brudd på den russiske loven om spionasje. Han ble løslatt året etter.
– Forholdet til Russland er viktig i norsk utenrikspolitikk, og berører naturligvis mange i Nord-Norge og særlig i Øst-Finnmark, sier Erna Solberg til Forsvarets forum.
– Den mer utfordrende sikkerhetspolitiske situasjonen mellom Russland og NATO gjør seg også gjeldende i våre nærområder. Dette påvirker rammebetingelsene for vår Russland-politikk. En oppdatert analyse av den sikkerhetspolitiske situasjonen vil være en sentral del av meldingen.
Solberg sier at nordområdene fortsatt er en fredelig og stabil region. Hun kaller det et resultat av målbevisst arbeid over lang tid, samarbeid med de arktiske landene og overholdelse av internasjonal rett.
– Regjeringen vil arbeide videre for å bevare og styrke samarbeidet med Russland på områder av felles interesse, og vi vil fortsatt satse på folk-til-folk-samarbeid i nord. Mye har naturligvis blitt vanskeligere med COVID-situasjonen, men vi vil jobbe målbevisst for å utvikle samarbeidet.
– Det er ni år siden forrige melding. Siden det har vi blant annet hatt Krim-annekteringen. Hvordan vil den nye meldingen gjenspeile den utviklingen?
– Det førte til en betydelig forverring i den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa. Dette er noe både vi og NATO som allianse må ta hensyn til i vår forsvarsplanlegging, sier hun.
– Samtidig er det i vår interesse å videreføre det velfungerende praktiske samarbeidet med Russland. Dette gjelder også samarbeidet innen grensevakt, kystvakt og søk og redning.
Sivil beredskap
Erna Solberg fikk flere innspill da hun gjestet Bodø. Sysselmannen på Svalbard snakket om sjøsikkerhet rundt Svalbard og disponering av midler til beredskap. Sysselmann Kjerstin Askholt sa at den offentlige redningstjenesten ikke er en utømmelig kilde.
– Vi må komme bort fra synet om at den offentlige redningstjenesten er en slags sareptas krukke. Det er viktig å få avklart hvordan kostnadene skal fordeles mellom aktørene som bruker kysten og det offentlige.
Sysselmann skrøt av gode norske redningstjenester, men ytret et ønske om å regulere kystfarten slik at aktører som bruker kysten i størst mulig grad tar ansvar for egen ferdsel.
– Min erfaring fra Svalbard er at utviklingen dessverre nå går i en retning av at en enkelt aktør, i hvert fall enkelte av de, i litt for stor grad lener seg på den offentlige redningstjenesten, sa hun.
Erna Solberg fikk en rekke innspill da hun besøkte Bodø og Tromsø.Foto: Rune Stoltz Bertinussen, NTB
Felles tanke
Professor ved Nord universitet og leder ved Nord Universitets beredskapledelseslaboratorium, Odd Jarl Borch tok opp betydningen av et kollektivt arktisk perspektiv.
Arktisk råd
Det eneste sirkumpolare politiske samarbeidsorgan på regjeringsnivå.
Her møtes de åtte arktiske statene (Canada, Danmark, Finland, Island, Norge, Russland, Sverige og USA) og representanter for arktiske urfolk for drøfting av saker av felles interesse.
Rådets mandat er å bidra til bærekraftig utvikling og beskyttelse av miljøet i Arktis.
– Ingen av landene klarer å opprettholde en god nok beredskap i nordområdene på egen hånd, sa han.
– Det blir mer åpenbart jo lengre nord en kommer. Vi må hjelpe hverandre.
Borch viste til Arktisk råd som en viktig arena for samarbeid i nordområdene.
Han mener at mer ansvar bør delegeres til fagmiljøene som finnes i nord. Det være seg kompetanse innen beredskap, øvelser og samvirke. Han sa på innspillsmøtet at for mye av satsingen på beredskapskompetanse mobiliseres i sør. Da går det for sakte.
– Her må regjeringen skjære gjennom og sørge for at oppgavene fordeles bedre. Vi har solide fagmiljøer i nord.
Den nye nordområdemeldingen kommer i slutten av november.
