Natos ballistiske missilforsvar

Luftvern versus ballistisk missilforsvar. Vi må skille mellom luftvern for beskyttelse

av egne styrker ved et eventuelt angrep på Norge, og Natos forsvar mot ballistiske missiler. Natos ballistiske missilforsvar (BMD) er et forsvar mot en økende trussel fra spredning av ballistiske missiler utenfor det euro-atlantiske området. Natos missilforsvar er ikke rettet mot Russland og har verken intensjon eller kapasitet til å avskjære Russlands strategiske kapasiteter. Systemet er en ren defensiv kapabilitet mot en økende trussel, og er en del av Natos kollektive forsvar.

Utvikling av Natos ballistiske missilforsvarsevne.

På toppmøtet i Lisboa i november 2010 bestemte Natos ledere seg for å utvikle en begrenset ballistisk missilforsvarsevne. På toppmøtet i Chicago i mai 2012 ble det erklært en midlertidig BMD-kapasitet som et første steg på veien mot et operativt Ballistisk Missilforsvar. Denne kapasiteten bidro til forsvar av Natos befolkning og territorium over Sør-Europa mot et begrenset ballistisk missilangrep. Endelig målsetning er full dekning og beskyttelse for hele Natos europeiske befolkning og territorium mot en økende trussel fra ballistiske missiler. Dekningen er basert på prinsippene om udelelighet av alliert sikkerhet og Natos solidaritet og rettferdig deling av risiko og byrder. Skulle trusselen fra ballistiske missiler reduseres som en følge av en internasjonal innsats, kan missilforsvaret tilpasses tilsvarende.

Natos missilforsvarsprogram representerer en langsiktig investering mot en langsiktig trussel. Vårt mål er å oppnå full dekning og beskyttelse for Natos europeiske allierte mot ballistiske missilangrep utenfor det euro-atlantiske området.

– Natos generalsekretær Jens Stoltenberg, 12 mai 2016

På toppmøtet i Warszawa i juli 2016 ble en ny milepæl i utviklingen av Natos ballistiske missilforsvar nådd, ved oppnåelsen av en innledende BMD-kapasitet. Dette er et langt skritt mot målet for Natos ballistiske missilforsvars evne til å forsvare befolkning og territorium, da kapasiteten dekker hele det sørlige Europa mot et potensielt ballistisk missilangrep.

Natos missilforsvar er ikke rettet mot Russland og har verken intensjon eller kapasitet til å avskjære Russlands strategiske kapasiteter. 

Nøkkelfunksjoner: 

Nato BMD bygges rundt et kommando- og kontrollsystem som muliggjør fem nøkkelfunksjoner: planlegging,overvåkning, informasjonsdeling, avskjæring, og konsekvenshåndtering: 
Planlegging: Gitt den svært korte reaksjonstiden (minutter, noen ganger sekunder), er planlegging avgjørende for utviklingen av et effektivt forsvar. En nøkkelfunksjon vil derfor være planlegging, forberedelse og posisjonering av ressurser etter behov.
Overvåkning: Noen allierte har tilgang til satellitter som kan detektere utskyting av et ballistisk missil, eventuelt radarer på land eller på fartøy som er i stand til å oppdage og spore slike missiler.
Informasjonsdeling: Natos kommando- og kontrollsystem gjør det mulig å samle tilgjengelig sensorinformasjon, bygge det inn i et omfattende og sanntidsoperativt bilde av situasjonen, og dele det med allierte sensor- og våpensystemer.
Avskjæring: Allierte våpensystemer og missiler vil være knyttet til Natos kommando- og kontrollsystem sammen med de forskjellige sensorene, slik at Nato kan treffe passende og rettidige tiltak, og om nødvendig svare på et ballistisk missilangrep.
Konsekvenshåndtering: Nato vil støtte nasjonale myndigheter for å redusere og håndtere konsekvensene av et missilangrep eller en avskjæring. Dette omfatter en rekke tiltak før, under og etter hendelsen, inkludert å gi rettidig informasjon slik at de nasjonale myndighetene kan advare befolkningen og til å støtte nasjonale responsaktiviteter.

BMD – en felles satsning
Som en del av den amerikanske europeiske fasetilpassede tilnærmingen (EPAA) er:

– Tyrkia vertskap for en amerikansk BMD-radar på Kürecik
– Romania vertskap for et Aegis Ashore-anlegg ved Deveselu militærbase
– Tyskland vertskap for kommandosenteret på Ramstein militærbase
– Polen vertskap for et Aegis Ashore-anlegg på Redzikowo militærbase (ferdig 2018)
– Spania vertskap for fire Aegis skip med BMD kapasitet stasjonert ved marinebasen i Rota

Flere allierte tilbyr ytterligere bakkebaserte luft- og missilforsvarssystemer (Patriot, SAMP/T) eller komplementære skip som er med på å styrke det ballistiske missilforsvaret. Andre er i ferd med å utvikle eller oppnå BMD-kapasiteter som vil kunne gjøres tilgjengelige for Nato BMD.
– Høsten 2011 annonserte Nederland sine planer om å oppgradere fire luftforsvarsfregatter med langtrekkende missil-varslingsradarer som sitt nasjonale bidrag til Natos ballistiske missilforsvar.
– En lignende kunngjøring ble gjort av Danmark i august 2014, ved å anskaffe et fregattbasert radaranlegg for å forbedre Nato BMD.
– I november 2015 annonserte Storbritannia at de ville investere i en bakkebasert BMD-radar, for å forbedre dekningen og effektiviteten til Natos BMD-kapasitet.

Situasjonsoversikt og politisk kontroll
Som med alle Natos operasjoner er situasjonsoversikt og politisk kontroll avgjørende. Dette vil bli sikret gjennom alliansens kommando- og kontroll apparat for BMD. Nato vil videreutvikle sitt engasjement med tredjestater, for økt åpenheten og tillit, og for å øke det ballistiske missilforsvarets effektivitet. Dette omfatter informasjonsutveksling, konsultasjon og samarbeid. 

Planer i Norge
Langtidsplanen for forsvarssektoren konkluderte med en videreutvikling av dagens NASAMS-system og en styrking av luftvernkapasiteten gjennom anskaffelse av nye langtrekkende luftvernmissiler og sensorer. Systemene skal i første rekke forsvare basene på Ørland og Evenes og skal utplasseres der. Dette var det bred enighet om i Stortinget da langtidsplanen ble vedtatt i november i fjor. Arbeidet med etablering, oppgradering og anskaffelse av luftvernsystemer pågår slik det er beskrevet i langtidsplanen.
Regjeringen har hatt en regelmessig dialog med Stortingets organer om utredningsarbeidet knyttet til Natos missilforsvar. Dette arbeidet er også omtalt i langtidsplanen for forsvarssektoren. Norsk tilslutning til Natos missilforsvar ble besluttet av Stoltenberg II-regjeringen så tidlig som i 2010 i forkant av Natos toppmøte i Lisboa i 2010. Natos beslutning fra Lisboa gjorde det klart at alle kapabiliteter i form av avskjæringsmissiler og radarer mv. til det ballistiske missilforsvaret skal være basert på frivillige nasjonale bidrag. Samtidig ble Nato-medlemmene anmodet om å bidra, en anmodning som er gjentatt på senere toppmøter. Norge skal ikke delta i et amerikansk «rakettskjold», men utreder om man eventuelt kan bidra til Natos missilforvar på en måte som kan styrke Norges og alliansens sikkerhet. Utredningen vil være klar mot midten av 2018.