Debatt
Nytt om navn
Nyheter
– Trump har vært svært tydelig
Forsvarsindustri, Ukraina-støtte og konkrete planer for å nå femprosent-målet vil være viktig for Nato-landene i Ankara denne uken.
ANKARA (Forsvarets forum): I den tyrkiske hovedstaden er det tydelig at noe skjer. Politi og sperringer dukker opp rundt flere hoteller og spisesteder i den bakkelendte byen.
Inne på det majestetiske nasjonalbiblioteketet, som tydelig er merket med «verdens tredje største» på utsiden, er en rekke journalister samlet.
Nato-generalsekretær Mark Rutte inviterer til pressekonferanse dagen før toppmøtet braker løs.
– Her i Ankara forventer jeg at alle allierte presenterer tydelige, konkrete og troverdige planer for hvordan nå femprosent-målet vi ble enige om i fjor, sier en positiv generalsekretær fra talerstolen.
Målene i år sikter høyt: Rutte vil at Nato-landene skal komme fram til konkrete planer om hvordan komme opp til å bruke fem prosent av brutto nasjonalprodukt (BNP) på forsvar.
258 milliarder dollar ekstra
– I fjor brukte europeiske allierte og Canada nesten 20 prosent mer på kjerneforsvar enn det de gjorde året før. Om man ser 2025 og 2026 kombinert, har Canada og europeiske allierte brukt 258 milliarder dollar i ekstra investeringer, sier Rutte entusiastisk.
I tillegg skal man bli enige om videre støtte til Ukraina – spesielt med tanke på luftvern, som ukrainerne sårt mangler, samt komme nærmere hvordan Nato-landene skal øke produksjonen av våpen og forsvarsmateriell.
– Vi må sørge for at Ukraina får det de trenger, og la meg være tydelig: Alle allierte må gjøre sin del, sånn at strømmen av støtte til Ukraina fortsetter, fordi Ukrainas sikkerhet er så tett knyttet til vår egen, sier Rutte fra talerstolen.
Tiårig plan
Forventningene er at medlemslandene skal komme ett steg nærmere uavhengighet fra amerikanske styrker. USA har varslet at de trekker seg mer ut av Europa, delvis etter at europeiske Nato-allierte sa nei til å hjelpe til i angrepskrigen mot Iran.
Ifølge New York Times vil USA blant annet kutte antall jagerfly i Europa med en tredel, samt redusere antallet overvåkingsfly, tankfly og soldater.
– Bare ett år inn i en tiårig plan ser vi at de europeiske allierte og Canada allerede investerer rundt fire prosent av sitt BNP i forsvar og sikkerhet. Dette omfatter betydelige økninger både i alliertes investeringer i kjerneforsvaret og i andre forsvars- og sikkerhetsrelaterte investeringer, sier Rutte.
Stemningsrapport
Det er imidlertid mye som ulmer i bakgrunnen. USAs standpunkt om at Grønland må inn under amerikansk kontroll står fast, ifølge uttalelser fra en amerikansk embetsperson i forkant av toppmøtet.
Da Rutte ble spurt om hvilken tone dette toppmøtet egentlig vil ha i lys av amerikanernes uttalelser, forsikret Rutte om at han har snakket med den amerikanske presidenten, men svarte ikke på spørsmålet.
– Jeg hadde et godt møte med president Trump i forrige uke. Vi diskuterte den kraftige økningen i forsvarsbudsjettene blant europeiske land og Canada. Dette skyldes selvsagt Putin, Russland og krigen i Ukraina, men også at president Trump har vært svært tydelig i sin oppfordring til oss om å gjøre dette, sier generalsekretæren og fortsetter:
– Man kan hevde at han er den første amerikanske presidenten siden Eisenhower som har klart å bringe oss til en situasjon der europeerne og canadierne vil bruke like mye på forsvar som amerikanerne.
Det er ikke bare amerikanerne som sørger for ekstra spenning på møtet. Spania er et av landene som ikke vil bruke fem prosent av BNP på forsvar, og Storbritannias forsvarsminister John Healey gikk nylig av fordi han mente at forsvaret ikke fikk nok ressurser.
Ukraina-støtte
Natt til mandag skal Russland ha avfyrt 68 missiler og 351 droner mot Ukraina. I angrepene ble minst ni mennesker drept i Kyiv.
På spørsmål om andelen russiske treff i natt vitner om at PURL-initiativet ikke er effektivt nok, svarte Rutte:
– Rent praktisk er det en begrenset mengde avskjæringsmissiler tilgjengelig på Natos territorium. Derfor må vi sørge for å øke produksjonen. Det er en av grunnene til at Ukraina selv har arbeidet med dette, og fortsatte:
– Dette vil naturligvis ikke gi resultater umiddelbart, men vi ser hva de kan få til med støtte fra Natos partnere og allierte når det gjelder å produsere flere avskjæringsmissiler.
Verdier å forsvare
Toppmøtet i år foregår i Ankara i Tyrkia, og i forkant er over 200 personer blitt arrestert. Flere av dem skal være kritiske journalister, demonstranter, akademikere og en komiker.
Da en nederlandsk journalist spurte om Ankara er det beste stedet for en samling av liberale demokratier, svarte Rutte at demokrati er mer enn frie valg.
– Frie valg er selvsagt helt avgjørende for et demokrati, men demokrati handler også om frie medier – dere som er i dette rommet, som kan stille alle spørsmålene dere ønsker, skrive de sakene dere vil og gjøre deres egne undersøkelser.
– Demokrati innebærer også at folk har mulighet til å organisere demonstrasjoner dersom de ønsker det. Det er altså langt mer enn bare frie valg, sier Rutte.
Tyrkia har imidlertid innført demonstrasjonsforbud i landet i perioden Nato-toppmøtet finner sted, fram til 10. juli.