Camilla gremmes fremdeles over den litt klamme kjøreturen gjennom Kabul etter å ha spist fermentert, islandsk hai

I spalten «Morgendrillen» stiller Forsvarets forum de samme spørsmålene på e-post til en rekke personer som har en eller annen tilknytning til Forsvaret.

– Når og kanskje viktigst hvordan står du opp om morgenen?

– Jeg står normalt opp kl. 06.15, litt senere når det er hjemmekontor, men aldri uten å ha vært gjennom ørten runder med «snoozing».

– Hva er det første du gjør?

– Det første jeg gjør, gjerne før jeg går på badet, er å sjekke nyheter i et par-tre aviser og gjerne litt sosiale medier. Dersom det er kommet jobbmail i løpet av natten, ser jeg raskt på hva det er. Så er jeg nesten klar for å gå på badet, i hvert fall vet jeg at jeg ikke har noe valg lengre.

– Når starter arbeidet?

– Hjemmekontoret starter så fort barna er ute av huset, sånn ca. klokka åtte. Men jeg er sjelden skikkelig produktiv før 9, det tar litt tid å skru på jobbhjernen. Og så må jo kaffen få tid til å virke.

– Pensko eller feltstøvler?

– Pensko! For da er jeg kanskje på en spennende konferanse et fint sted i utlandet og verden er tilbake til normalen. Jeg elsker å treffe nye folk og skravle fag, og savner veldig de internasjonale kollegaene mine.

– Pumpe jern eller løpe maraton?

– Jeg kunne aldri tenkt meg å løpe maraton, men må innrømme at det er en stund siden jeg har pumpet jern. Teller det å løfte/bære/herje med en klump (av typen ettåring) på 12 kg hver dag?

– Beste triks for velferd på øvelse?

– Jeg er for det meste på CPX, så da må det beste trikset være å kjøpe noen poser potetgull i befalsmessa og sette på bordene. Det går alltid unna på noen sekunder!

– Rareste kulturkræsjopplevelse på øvelse med andre lands styrker?

– En opplevelse som virkelig gjorde inntrykk, var da jeg var på øvelse med juristene i International Military Staff i NATO HQ og var på møte i militærkomiteen. Folk kikket liksom rart på meg, og da oppdaget jeg at av de rundt 120 personene i rommet, var jeg eneste kvinne. I penkjole og med lang lys hestehale ble det veldig synlig!

Ellers må jeg nevne at den rareste kulturkræsjopplevelsen jeg har hatt var å smake på hakarl (fermentert islandsk hai) – i Kabul! Vi stinket skikkelig dagen etterpå, noe vi ikke oppdaget før folk flyttet seg unna oss på morgenbriefen på ISAF HQ. Jeg gremmes fremdeles over den litt klamme kjøreturen gjennom Kabul den dagen. Jeg følte skikkelig på at jeg stinket, men turte ikke si til de amerikanske sjåførene hvorfor, så jeg ba dem sette meg av så fort jeg var innenfor porten i leir så jeg kunne gå resten av veien.

– Hvem ville du aller helst delt en pose FR (feltrasjon) med og hvorfor?

– Det må være en person som har eller har hatt mye ansvar og myndighet, slik som Barack Obama. Jeg er veldig nysgjerrig på hvilke vurderinger de gjør når de tar de tar viktige beslutninger. Hva som foregår inni hodet på dem, rett og slett. Men det er mulig at det krever litt mer tid enn det tar å dele en FR?

– Smartklokke – yay or nay?

– Nay – siden jeg generelt er litt skeptisk til ny teknologi. Men jeg pleier å ombestemme meg etter hvert, og siden smartklokker ikke er helt nye lengre, blir det nok yay om ikke altfor lenge.

– Hva er den største utfordringen akkurat nå, for din arbeidsplass konkret og for Forsvaret generelt?

– Det må være at fredstidsdriften har fått en for stor rolle i å definere hvordan Forsvaret løser oppgavene. Det er kanskje mer en utfordring for Forsvaret generelt enn FHS, men de faglige spørsmålene jobber jeg mye med om dagen. Spesielt det at det brukes sivile til utrolig mye, også oppgaver som i krig vil være stridende oppgaver. Dersom det er krig, blir personen lovlig mål, og da må enten personen gjøres militær eller erstattes av en militær person som kanskje ikke har den nødvendige kunnskapen eller erfaringen. Og nå må Forsvaret identifisere alle funksjoner som innebærer direkte deltakelse i fiendtligheter, slik at man ikke bruker sivile til det i krig (jf. oppdrag i LTP).

Det er så tungvint! Og enormt tidkrevende. Faktisk er det nesten umulig, for i mange tilfeller finnes det ikke klare svar. Det hadde vært så mye enklere om de fleste som skal ha en funksjon i Forsvaret i krig er militære, enten til daglig eller at alle gjøres militære ved behov. Og da snakker jeg ikke om «sivile som er stridende» eller «militære merket som sivil» eller andre rare mellomkategorier man opererer med - folkeretten er veldig klar på at man enten er sivil eller militær. Det er jo krig Forsvaret eksisterer for å kunne håndtere, da burde krigstidsbehovene være definerende for Forsvaret, ikke fredstidsdriften.