Like muligheter

​«Er spesialkorpset Forsvarets nye maskulinitetskultur?» spør landstillitsvalgt Sigurd Svensen. Jeg opplever at vi ofte skal diskutere likestilling i Forsvaret, og da spesielt temaer som omhandler menn og maskulinitet. Jeg kan jo helt ærlig si at det å jobbe i Forsvaret definitivt er et mannsdominert yrke, på samme måte som det å være sykepleier er et kvinnedominert yrke. Men jeg vil også si at det er det jo for all del en grunn til. Mye er svært fysisk og ikke minst psykisk krevende. Men det er ikke dermed sagt at kvinner ikke er bra nok for jobben. Det handler om rett mann/kvinne til rett jobb. Jeg opplever aldeles ikke at det har noe med maskulinitet å gjøre, men heller hva slags krav som stilles til de forskjellige stillingene, enten det er snakk om fysiske krav, erfaring eller kunnskapsbanken.

Mye er svært fysisk og ikke minst psykisk krevende. Men det er ikke dermed sagt at kvinner ikke er bra nok for jobben

Det blir også nevnt i teksten at vi ser på den perfekte OR som 34-40 år gammel, tynnhåret mann med skjegg, noe som jeg personlig synes blir fremstilt på en negativt måte. Hva er så negativt med det? En av de jeg ser mest opp til som OR på min jobb passer den beskrivelsen ganske godt. Men det er ikke på grunn av verken utseende, kjønn eller alder. Det går på kunnskap, erfaring, holdning, verdier og egenskaper. Hvorfor må jeg som kvinne ha en annen KVINNE å se opp til? For meg handler det ikke om kjønn, det handler om hvem som går frem som et godt eksempel som jeg ser på som rollemodell.

Det blir også nevnt i teksten at vi ser på den perfekte OR som 34-40 år gammel, tynnhåret mann med skjegg. Hva er så negativt med det?

Det skrives også om at man kan frykte at Forsvaret i tiden fremover vil slite med å rekruttere svært dyktige kvinner, på grunn av mangel på tilhørighet. Dette er en påstand jeg ikke kjenner meg igjen på mitt arbeidssted. Vi er svært få kvinner på Hærens befalsskole (HBS), men det er ikke noe jeg tenker på eller legger merke til i hverdagen. Jeg har også pratet med mine kvinnelige kollegaer i KPA, og jeg opplever at de mener det samme som meg. Jeg har heller ikke følt lite tilhørighet de tre andre arbeidsplassene jeg har hatt i Forsvaret. Jeg mener at dette har noe med å kunne tilpasse seg. Å tilpasse seg nye kulturer, om de er maskuline eller ikke, og tilpasse seg nye mennesker. 

På HBS vil jeg jo si at det til en viss grad er noe maskulin kultur, men dette er en kultur jeg trives med. Fordi menneskene er forskjellige, de er seg selv, og jeg er flink til å tilpasse meg. Dette går jo til og med over i hva slags jobb vi i spesialkorpset har. Vi jobber tett på mennesker, og vi som befal lærer å tilpasse oss soldatene og tilpasse lederstil ut i fra situasjoner. Dette vil jeg tørre å sammenligne med en krigssituasjon også. Man må kunne klare å tilpasse seg situasjonen, det er jobben vår. Uansett om man er mann eller kvinne.

Et resultat fra en statistikk viser at det kan bli et kjønnsskille mellom sersjantkorpset og offiserskorpset. Jeg forstår det slik at denne statistikken viser at det ikke er noen kvinner som har vært på VBU-kurs – ennå. Her mener jeg dette blir alt for tidlig å i det hele tatt lage noe statistikk på. Vi har såvidt kommet i gang med ny ordning. Skal en kvinne få prioritet på VBU1-2 på grunn av at hun er kvinne? Bare for å få bedre statistikk? Svaret på dette er såklart NEI!

Skal en kvinne få prioritet på grunn av at hun er kvinne? Bare for å få bedre statistikk?

Likestilling handler ikke om like resultater, men om å få like muligheter. Da er det ikke snakk om å rekruttere dyktige kvinner, men å rekruttere dyktige mennesker.