Meninger
RUSSISKE REAKSJONER: At Russland har søkelys på nordområdene i en tid hvor de tilsynelatende er mest opptatt med krigføring i Ukraina er ikke uventet, skriver Steinar Torset. Bildet er av svenske styrker fra øvelse Cold Response i 2022.
Foto: Krister Sørbø, Forsvarets forum.
Nordic Response er
et viktig signal til Russland
Vi er i en situasjon der det er svært viktig å vise samhold om alliansens evne og vilje til å operere i hele den geografiske utstrekningen om nødvendig. Det gjør Nordic Response til en viktig øvelse.
Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens meninger. Send inn kronikker og debattinnlegg til Forsvarets forum her.
Øvelse Cold Response i 2022 ble gjennomført bare noen uker etter at Russland hadde angrepet Ukraina.
Den gangen reflekterte jeg litt rundt hvorvidt dette var smart, og om vi var klar for å gjennomføre en slik aktivitet basert på hvilke reaksjoner vi kunne forvente fra Russland.
Nå står vi overfor en ny storøvelse, nemlig Nordic Response 24.
Denne øvelsen, som er en nasjonal øvelse i samarbeid med de øvrige nordiske landene er også en integrert del av Natos større øvelse Steadfast Defender.
Dette er en aktivitet som har pågått over tid, og som også vil fortsette etter at Nordic Response 24 er gjennomført og omfatter flere øvelser enn Nordic Response.
Det pågår fortsatt krig i Ukraina og Russland viser en evne til å opprettholde kampevne over tid. Ukraina står imot som best de kan, helt avhengig av støtte fra vestlige land.
Men hvordan er egentlig situasjonen i dag med tanke på hva som er status og hva vi kan forvente oss av reaksjoner knyttet til gjennomføringen av Nordic Response 24?
I den konteksten fant jeg det naturlig å reflektere litt rundt denne tematikken.
Landstyrker berørt av krigen
Først av alt er det viktig å poengtere at det først og fremst er landstyrkene til Russland som er berørt av krigen i Ukraina. Her har store deler av landstyrkene blitt flyttet og brukt i krigen helt siden den startet. Dette har også påført noen av disse avdelingene store tap, og enkelte av avdelingene er bortimot utslettet.
At Russlands militære evne i landdomenet er svekket for en periode, er det ganske stor enighet om. Samtidig er det en pågående diskusjon om hvor lang tid Russland vil trenge på å regenerere sin kampkraft i dette domenet.
Her har blant annet E-tjenesten i sin siste rapport FOKUS 2024 beskrevet et kortere perspektiv enn vi kanskje først så for oss. Dette inkluderer arbeid med reorganisering av den russiske strukturen der forslag om å gjenopprette Leningrad militærdistrikt som blant annet ble omtalt av den anerkjente tankesmien Institute for the Study of War.
Men i de øvrige domenene, som omfatter både kampkraft tilhørende Russlands maritime styrker og luftforsvar, er det fortsatt tilbake en betydelig del av kampkraften til Russland i nord.
Den er sågar styrket basert på at Russland har flyttet flystyrker til baser i nord for å komme lenger unna krigen i Ukraina. Nordflåten har riktignok bidratt med noen av sine fartøyer til operasjoner i Svartehavet. Primært er det snakk om landgangsfartøyer, og flere av disse har blitt senket eller skadet av Ukrainske angrep.
Nordflåtens kapasitet hva angår ubåter og overflatekrigsfartøy er derimot ikke nevneverdig berørt av krigen. Riktignok deltar fly i angrepene på Ukraina, og da spesielt strategiske bombefly som er stasjonert på Olenya basen rett sør for Murmansk.
Flere har uttalt til The Barents Observer at konsekvensene av at fly fra denne basen deltar aktivt i de massive missilangrepene på Ukrainsk infrastruktur kan medføre at de kan bli mål for sabotasjeaksjoner fra Ukraina, og dermed føre til at krigen kommer nærmere vår del av verden.
Det er også verdt å legge merke til at Russland gjennomførte ni vestlige utflygninger med strategiske bombefly i 2023, mot seks utflygninger i 2022.
Senest 12. februar i år ble det rapportert om en utflygning i internasjonalt luftrom nord for Norge med to strategiske bombefly av typen Tu-95, eskortert av et antall jagerfly. Det er ikke urimelig å anta at dette er de samme flyene som deltar i angrepene mot Ukraina med sin last av kryssermissiler.
Russiske reaksjoner
Hva kan vi så forvente av russiske reaksjoner under Nordic Response 2024?
Russlands gjennomføring av øvelse Ocean Shield høsten 2023 er beskrevet i Etterretningstjenestens ugraderte rapport og trusselvurdering FOKUS, som ble lagt frem i februar i år.
Rapporten beskriver også aktivitet som vi normalt vil kunne forvente at Russland kan komme til å gjennomføre i forbindelse med Nordic Response. Tradisjonell signalering ved å gjennomføre utflygninger som beskrevet over, samt etablering av skytefelt (fareområder) i nærheten av øvingsområdet er derfor ikke utenkelig aktivitet.
I rapporten ser vi at det under den russiske aktiviteten Ocean Shield 23 ble etablert såkalte fareområder i nærheten av Bjørnøya. Både på nord- og sydsiden. Dette er kanskje ikke så rart, da dette er et interessant område å kontrollere.
Det å trene på å treffe mål i dette området vil være nyttig dersom Nato etablerer seg der for å kontrollere inn- og utseiling av ubåter. Sjøens topografi kjennetegnes ved svært dypt farvann på vestsiden av linjen mellom Svalbard og Fastlands-Norge via Bjørnøya, det som ofte kalles Bear Gap.
På østsiden av denne linjen så er det relativt sett mye grunnere farvann, noe som gjør noe med hvordan man opererer ubåter, og ikke minst observerer etter ubåter.
Vi har tidligere sett at Russland etablerer slike fareområder gjerne i forbindelse med missilskytinger, der posisjon for skytende enhet er slik at missilet teoretisk sett kunne nådd enheter som deltar i en alliert øvingsaktivitet.
Dette var tilfelle i forkant av Cold Response 22 da det skulle delta flere hangarskip i øvelsen. Deler av øvelsesstyrken befant seg innenfor teoretisk rekkevidde til den russiske fregatten Adm Gorshkovs missiler. Den russiske fregatten befant seg helt vest i Barentshavet.
Som kjent skjøt den ikke mot Norge eller allierte styrker, men den viste at den kunne gjort det.
I stedet avfyrte den sitt Tsirkon hypersoniske missil mot øst. Avisen iFinnmark rapporterte i desember 2022 at problemet med russisk jamming av GPS signalene skjedde oftere enn før og var i ferd med å bli et sikkerhetsproblem for luftfarten i regionen.
Det er derfor ikke utenkelig at det kan foregå signalering i det elektromagnetiske området, som for eksempel jamming, eller forstyrrelser av GPS-signaler under Nordic Response 24.
Det at Russland har søkelys på nordområdene i en tid hvor de tilsynelatende er mest opptatt med krigføring i Ukraina er altså ikke uventet.
Russisk misnøye
At Russland jevnlig utrykker misnøye med den norske forvaltningen på Svalbard er i og for seg ikke noe nytt, men i midten av februar 2024 kunne vi i Dagbladet lese at tematikk som angår Svalbard ble satt inn i en kontekst med bruk av retorikk som er gjenkjennbare argumenter for krigen i Ukraina.
Utsagn og påstander om at Russlands interesser på Svalbard er truet kan – og kanskje bør – tolkes som at Norge bør være forberedt på en tilspisset retorikk om Svalbard, og en utvikling som kan utfordre våre suverene rettigheter på øygruppen.
Med dette bakteppet er Nordic Response 24 utvilsomt en viktig øvelse. Vi er i en situasjon der det er svært viktig å vise samhold om alliansens evne og vilje til å operere i hele den geografiske utstrekningen om nødvendig.
Finland har blitt medlem av Nato siden Cold Response 2022 og Sverige er på vei inn i alliansen. Arbeidet som nå gjøres med å videreutvikle alliansens forsvarsevne i nord er starten på å utvikle nye muligheter. Øvelse Nordic Response 2024 er et viktig steg den retningen.
