Nyheter:
Frontlinjen
HV-kaptein Bernt Olav Johansen har søkt om å gjenbruke bunkere i Nord-Troms. Han håper de vil spille en rolle i utformingen av landmakten.
Denne artikkelen er over syv år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
I Nord-Troms ligger forsvarslinja
Frøy, eller Lyngen-linja, der flere hundre betong-
bunkere ble bygget i bakken under den kalde
krigen. Som forsvarsstillinger skulle de bidra til å sinke og aller helst stanse en mekanisert
fiende i Nord-Troms.
Nå er betongbunkerne igjen aktuelle som
forsvarsverk.
Bernt Olav Johansen (41), områdesjef og HV-kaptein, har bedt om få gjenbruke noen av bunkerne. I dag disponeres de av Nord-Troms Museum, men formelt er det Forsvarsbygg som står som eier.
– Jeg har søkt om å få bruke anleggene fordi det gir oss bedre samband og mer lagerkapasitet. Og vi kan varme opp dekningsrom, det kan være greit for soldatene, som i utgangspunktet bor i telt eller forsamlingshus.
–Anlegget står jo alt der, vi må bare bruke en mikroskopisk sum til avfuktning.
I Nord-Troms hadde betongen på de siste dekningsrommene knapt herdet da for- svarsledelsen fant ut at de statiske stillingene var unødvendige. Mobiliseringshæren var for lengst lagt ned, og rivningen var godt i gang da Russland gikk inn i Krim. Da valgte Forsvaret å beordre rivestans for å ta en ny vurdering av alle operative anlegg.
Forsvarsverk.– Vi vet ikke hva en fiende vil gjøre, og
enkelte deler av disse betonganleggene vil
være interessante for oss, både som lagre og
som stillinger. Om et angrep kommer, tar det
30 timer å krysse Finland. Men de kan selvfølgelig angripe fra sjøen samtidig eller omgå
oss, sier områdesjef og HV-kaptein Bernt Olav
Johansen. Han understreker at HV ikke skal
drive sin egen krig.
– Jeg regner med at vi vil ha andre egne
avdelinger rundt oss, også på sjøen, litt avhengig av trusselbildet for øvrig.
Han poengterer at HV-området han leder – på
størrelse med et kompani – primært skal bruke
øyne og ører for å understøtte andre militære
avdelinger.
Historisk. Dekningsrom og kommandobunker
står fortsatt fullt utrustet, med samband, vann-
og luftrenseanlegg. Ned i anlegget kommer vi via en luke i bakken. Solide jerndører i en
underjordisk labyrint møter oss. I betongrommene er det lys, køyer, kontorer og våpenstativer. Tilsynsmann Øyvind Ørnebakk starter
opp et aggregat for å vise at Frøy-linja fortsatt er
i teknisk god stand.
Verken Ørnebakk eller Johansen ser noen
problemer i å kombinere HVs bruk av Frøy med
museal virksomhet og påpeker at det er sterke
forsvarstradisjoner rundt Lyngenlinja, som
strekker seg fra sjøen til Treriksrøysa.
Det var med Lyngenlinja tyskerne skulle
stanse en sovjetisk framrykning i 1944–45, og
de norske ingeniørene pekte på de samme stillingene da de planla Frøy for snart 40 år siden.
Det norske forsvaret hadde allerede på
50-tallet bygd enkelte forsvarsverk i Lyngen-området, blant annet gjenbrukt noen gamle stridsvogntårn som sperreskyts for HV. Flere kystfort
ble også bemannet. Den militære ledelsen
antok at fienden ville komme over Finskekilen og da gir terrenget i Lyngen og Storfjord få
framrykningsakser.
Rimelig drift. Områdesjefen trenger ikke tenke
seg om da vi spør ham om dagens HV er relevant for framtidas trusler:
– Ja. Historien og krigserfaringer fra andre
land viser det. Voksne
folk med livserfaring, lokalkunnskap og riktige
våpen kan yte motstand på en annen måte enn
profesjonelle soldater. Nå er vi i ferd med å få
nye og litt tyngre våpen, som 12,7 mitraljøser
og rekylfri kanon, så det skjer positive ting. HV
er dessuten veldig billig.
– Jeg tror folk synes det er sløseri å bruke titalls millioner på å rive fullgode forsvarsverk i stedet
for å spandere noen kroner for å holde avfukterne i drift.
Motiverte. Kaptein Johansen frykter landmaktutredningen skal gjøre HV enda mindre. Sjøheimevernet er vedtatt utfaset, og nettopp dem
hadde områdesjefen mye samarbeid med, i og
med at det er mange fjorder i Nord-Troms.
– HV er ikke fyll og fest. Jevnt over er mannskapene godt motivert for tjeneste. Og selv om
vi får aldri så gode kampfly, så er meg bekjent
ingen kriger vunnet uten sol-dater på bakken, sier områdesjefen i Lyngenlinja.
PS: Denne saken er en del av en større reportasje i nyeste nummer av Forsvarets forum. Du kan lese hele reportasjen her.
